Noen ganger når man hører vakker musikk, blir man sittende å tenke på hvor heldige man er, som menneske, å oppleve musikk som kunstform. En følelsesmessig opplevelse man bare kan lene seg tilbake og nyte, uten å gjøre noen ting for å oppnå det. Jeg vet ikke om noen andre skapninger på denne jord har samme muligheter til dette privilegiet, men det vet kanskje David Attenborogh eller andre som «syslar med sånnt derre» bedre enn meg. Og tenk at noen mennesker er «skrudd sammen» på en slik måte at de har fått i «oppdrag» å gjøre slike kunstneriske opplevelser tilgjengelige for oss? Slike tanker kommer til meg mens jeg hører på den nye plata med vokalisten Torhild Ostad og pianisten Carsten Dahl.
Vokalisten Torhild Ostad kommer fra Eidsvågen i nærheten av Molde, men har vært bosatt i Oslo i mange år. Hennes platedebut, og til nå eneste utgivelse, «Blomar i moll», kom ut på Kirkelig kulturverksted i 1996, og var en ren soloplate, bestående av norsk folkemusikk fremført solo, som fikk strålende anmeldelser.
Pianisten Carsten Dahl, er kanskje Danmarks mest kreative pianist, har gjort et utall plater og konserter opp gjennom årene. Og sammen har de to utviklet et nært og tett samarbeid siden de møttes første gang på Nasjonal Jazzscene i Oslo i februar 2015. Carsten Dahl som musiker og Torhild Ostad som publikummer. Fram til da hadde Ostad brukt lang tid på å finne den rette samarbeidspartneren for sine sanger.
Hun kaller dem kveldssalmer, og i folkemusikken og den religiøse musikken har Ostad funnet sitt ståsted i musikken. Og med Carsten Dahl som medmusiker fant hun endelig den hun hadde lett etter.
Det startet med at Ostad fikk tips om Dahl, som hun aldri hadde hørt om tidligere. Men etter kort tid, med noen søk på YouTube, oppdaget hun at her hadde hun funnet sin musikalske tvillingsjel.
De møttes, og var i Rainbow Studios i Oslo, hos Jan Erik Kongshaug, i fire dager i januar og mars i 2016, for å se om dette kunne bli et samarbeid som kunne utgis på plate, og også kanskje bli et musikalsk prosjekt de kunne bygge videre på.
Salt-peanuts.eu fikk muligheten til å besøke de to i studio, og her, kan du lese artikkelen Johan Hauknes skrev etter besøket i Rainbow Studios.
Musikken vi får servert på «Jeg roper på deg», er folkemusikkbasert. Noen komposisjoner er skrevet av Ostad, og noe er gjort av Dahl, mens det resterende er deres tolkninger av norsk folkemusikk. Folkemusikken er i hovedsak hentet fra Ostads hjemtrakter, med tradisjonelle sanger fra Sykkylven, Nordfjordeid, Tuddal, Tresfjord og Sunnmøre. Tekstene er gjort av salmediktere og lokale folkemusikkutøvere fra de enkelte stedene, pluss at Ostad selv har skrevet tittelsporet. Og under, ved siden av og over disse tradisjonelle låtene, får vi Carsten Dahls vakre, lydhøre og spennende pianospill, som var han født og oppvokst midt oppe i de vakre Romsdalsalpene.
Carsten Dahl får vi solo i hans egne «Lyset fra mørket» og «Lyset bryter gjennem», som er koblet sammen med den tradisjonelle «Tenk når ein gång» (fra Sykkylven), som igjen plasserer han midt i den norske fjellheimen. Det er ingen som kan høre at han holder til på flatlandet rett utenfor København, med stor avstand til den norske fjellheimen. Men det er dette som er så unikt med en pianist som Dahl. Du kan nesten sette han inn i hvilken som helst musikalsk situasjon, landskap, stemning, og han tar den umiddelbart, som var det hans egen.
Og sammen med Ostads stemme, låter dette vidunderlig! Hennes stemme er akkurat slik vi vil ha det fra en norsk folkemusikkvokalist. Hvis man absolutt skal sammenligne henne med noen, så synes jeg Agnes Buen Garnås er den som finner «grunnfjellet» i den norske folkemusikken like godt som Ostad. På den nydelige «O Jesu dagens klare sol», med tekst av Nils Olsen Svee og en tradisjonell melodi fra Sunnmøre, synger Ostad tostemt med seg selv, mens Dahl opererer med preparert piano, og vi får en stemning som skiller seg ut fra det andre, ikke langt fra noe av det man kan høre på Garnås og Jan Garbareks plate «Rosensfole» som kom for en del år siden. Ostad har ingen lys og fager ungpikestemme. Men det er levd liv i det vi hører. Og det er en stemme som vet hvor den vil, og hvordan den skal låte. Dette er musikk gjort av to musikere som virkelig har funnet hverandre musikalsk. Det er musikk til trøst og støtte. Og jeg synes de to musikerne treffer godt når de skriver i coverteksten: «Vi er psyke og kropp på leting etter ånd og mening. Vi er relasjoner og tradisjoner. Vi formes og våre veger stakes ut når psyke møter psyke. Det evige åndedrett».
«Jeg roper på deg» er blitt en vidunderlig plate, ferdig snakka! Den treffer et rom i meg som lytter, som setter meg solid på plass, med strålende vokal og nesten gudommelig pianospill. I tillegg er platen blitt til en svært følsom opplevelse, hvor du nesten føler deg naken som lytter.
Da kollega Hauknes var i studio for å høre på noe av innspillingene av platen, fortalte han meg etterpå at han satt i studio og gråt. Så vakkert syntes han det var. Jeg vet jo at den gode kollegaen er en følsom herre, og når jeg nå har hørt gjennom platen noen ganger, så skal jeg ikke nekte for at det har dukket opp en tåre i øyekroken. For så vakkert er dette. Så på plass er det, og akkurat så riktig er dette gjort!
Duoen har debutkonsert i Molde Domkirke under årets Moldejazz i juli. Og derfra og inn i evigheten bør veien fylles av konserter rundt om, ikke bare i Norge, men også i resten av verden, og jeg ønsker Torhild Ostad hjertelig velkommen til Danmark, hvor det bør bli et folkekrav å få oppleve den danske pianisten Carsten Dahl sammen med denne nydelige vokalen fra Eidsvågen. For dette er vakker musikk gjort av to vakre mennesker, for oss som har fått gleden av å være utstyrt med store ører som gjør det mulig å få høre så vakker musikk.
Platen lanseres i Norge i dag, fredag 16. juni.
Jan Granlie
Torhild Ostad (v), Carsten Dahl (p)
