Den amerikanske saksofonisten Ned Ferm, har valgt å bosette seg i Danmark, hvor han stadig er å høre i en rekke forskjellige, musikalske sammenhenger, blant annet med Kresten Osgood Trio, saksofonisten Maria Faust, vokalisten Kira Skov, gitaristen Jacob Bros danske kvartett, Anders Christensen med flere. Tidligere har han spilt med pianisten Jacob Anderskovs Anderskov Accident, trombonisten Roswell Rudd, perkusjonisten Airto Moreira og saksofonistene George Garzone og Chris Speed med flere.
Keyboardisten Emanuele Maniscalco er en av flere italienske musikere som har valgt å bosette seg i København, hvor han ofte høres sammen med gitaristen Marc Solborg og klarinettisten Francesco Bigoni, som har gjort flere plater sammen. Han kommer opprinnelig fra Brescia, og spilte en periode i hjemlandet med trompeteren Enrico Rava, da som trommeslager.
Det er ikke så ofte vi hører Maniscalco som trommeslager i Danmark, men i duoen TOTM trakterer han trommer like mye som diverse keyboards.
Sist gang Ned Ferm utga plate i eget navn, den fine «Spent all the money» på Stunt Records, var han fremdeles litt preget av det amerikanske, og laget en fin plate som hadde mye country-feeling i seg. Men på «Pavia» er det ikke mye igjen av dette. Her får vi seks låter, hvor fire er komponert av Ferm og to av Maniscalco, som er blitt en fin duo-seanse, som høres mer ut som en trio, i og med at Maniscalco spiller både keyboards og trommer på mesteparten av låtene.
Musikken er ettertenksom og, overraskende melankolsk til Ferm å være. Mer vanlig er det å høre bandets italienske halvdel i denne stemningen. Mye av musikken blir nesten litt kirkelig og høystemt, med mye romklang, slik det ofte blir opptaok gjort i en kirke. Derfor passer det godt at den er innspilt i bokhandelen Liberia Cardana i Pavia, Italia.
Ferms lyd i tenorsaksofonen er litt tørr og nøytral, men samtidig veldig personlig. Hans imrovisasjoner er kreative og spennende, noe jeg særlig synes fungerer i tredjesporet «Tensions». Maniscalcos keyboardspill underbygger og støtter på mange måter Ferms saksofonspill, og hans trommespill er relativt enkelt, men ytterst effektivt.
De to vennene fra København har laget en ettertenksom og fin plate i det moderne landskapet. Men selv om det er moderne, så strekker musikken seg også tilbake til tidligere tider og mer geistlige sammenhenger, noe kanskje innspillingsstedet i Pavia må ta æren/skylden for. Kanskje er det slik at både amerikansere, italienere og andre utlendinger blir litt melankolske av å komme til Danmark og bosette seg der. Man tar til seg deler av det danske lynne, som langtfra er slik turistguidene forteller, at danskene er så voldsomt liberale og lystige. De er tross alt skandinaver, ed alle de fordeler og ulemper det medfører. Og store deler av året er det relativt grått og regnfult i landet med mye vind, og kanskje er dette med på å gjøre både italienere og amerikanere litt mollstemte i sjelen?
Men uansett vær og føreforhold. De to har laget en fin plate, som selvfølgelig kommer på vinrød vinyl, noe jeg tror passer de to musikerne perfekt.
Anbefales!
Jan Granlie
Ned Ferm (s, eff), Emanuele Maniscalco (keys, dr, eff)
