Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

TREE EAR

«Witches Butter»
CLEAN FEED CF 438

Når man får en plate med et platecover som såpass tydelig er inspirert av amerikansk western, som tilfellet er på denne innspillingen fra det portugisiske selskapet Clean Feed, så regner man umiddelbart med at dette er relativt frittgående musikk med klare røtter i den amerikanske ødemarken. Hvor støvet driver over prærien, dårlig bourbon serveres til loslitte cowboyer som spiller bort hest og kjærring i poker, og hvor oversminkede kvinner vet hvordan barske menn skal behandles. Her henger revolverne løst, det er en saloon hvor menn er menn, og barpianisten spiler på et piano som ikke har vært stemt siden det ble stjålet fra postvogna for mange år siden.

Men sånn er det definitivt ikke, når Tree Ear lager musikk. I det medfølgende presseskrivet forsvarer man valg av cover med at dette er et band som tar risikoer, men etter å ha lyttet gjennom platen noen ganger, finner jeg ikke så mye risiko i det disse tre musikerne bedriver.

Ikke dermed sagt at dettte ikke er bra musikk. For det er det. Saksofonisten og bassklarinettisten Sebasian Strinning, gitaristen Manuel Trüller og trommeslageren Gerry Hemingway leverer sju fine improvisasjoner på platen.

Musikken ligger i et moderne jazzlandskap, uten at det blir frijazz av det heftigste slaget, selv om de, blant annet på den heftige tittellåta, lar det stå til, og man beveger seg inn i et utfordrende og tøft landskap. Og det er når Strinning plukker fram tenorsaksofonen at dette virkelig tar av, selv om hans bassklarinettspill, som på andesporet «Third Man Walking» er tilbakelent og fint.

Gerry Hemingway er en musiker som har gjort flere innspillinger for Clean Feed, og så godt som alle har vært spennende bekjentskaper. Strinning er den mest pågående av de tre, og mange vil kanskje kjenne han fra samarbeid med blant andre Fredrik Ljungkvist, Hans Koch og Urs Leimgruber. Og Troller, som er den jeg kjenner dårligst til av de tre, har gjort seg bemerket i bandet Schnellertollermeier.

Og sammen har de laget en svært variert og fin plate, som selv om coveret kan gå inn under betegnelsen «villedende markedsføring», så fungerer de tre fint sammen.

Jan Granlie

Sebastian Strinning (ts, bcl), Manuel Trüller (g), Gerry Hemingway (dr, v)

Skriv et svar