Pitești er en by ved Anges-elven i Romania, og er tydeligvis en by og et område som Trespass-trioen trives i. Dette er den fjerde platen med den svensk/norske trioen på Clean Feed-selskapet. Som før hører vi saksofonisten Martin Kuchen, bassisten Per Zanussi og trommeslageren Raymond Strid i tett og åpent samspill, og selv om de på deres forrige innspilling, «Human Encore» hadde med saksofonisten og pockettrompeteren Joe McPhee på laget, som ga et litt annet lydbilde, klarer de seg mer enn godt nok på egenhånd.
De tre musikerne er noen av de fremste utøverne på hvert sitt instrument i Skandinavia i dag, og selv om dette er relativt frittgående musikk, så går det meste for seg i ytterst dannede former. Saksofonist Kuchen spiller her uvanlig kontrollert, noe som gir musikken et litt annet lydbilde enn vi er vant til å høre fra den gode Götebörgaren. Per Zanussi spiller også uvanlig «dannet» på denne skjæringen, og med Raymond Strid som ankerfeste, som holder det hele sammen, samtidig som han er med på å løse det hele opp med løst og fint spill, er det bare å takke og bukke.
Vi får seks låter, hvor den første og siste er henholdsvis take 3 og take 2 av Kuchenfamiliens «Sound 9 ruins», som danner en spennende åpning, og en fin avslutning på platen. Kuchens andrelåt, tittellåten «The Spirit of Pitești», er en vakker ballade, hvor Kuchen fører an. Det gjør han også i sin egen «In tears», hvor hans barytonsaksofonspill er overveid og flott. Han kompes strålende av Zanussi og Strid, og er en ballade som inneholder en masse savn og lengsler. Mens den kollektive «Fri Kokko (Free retardo at the Koko club)» er av en helt annen støpning. Her er de tre på plass slik vi kjenner dem fra en rekke konsertopplevelser de senere årene. Kokende, frie trommer, kreativt og fint bass-spill, og over det hele, en svært opplagt Kuchen. Her får også Strid vist seg fram som den dyktige freejazz-trommeslageren han er, samtidig som også «Kjøleskapet» (Zanussi) får vist seg fram.
«Centers» er Per Zanussis låt på plata, også den en ballade, med en ytterst sår sopransaksofon som fører an, over strykebass og trommer. Det er vakkert hele veien, og gir lytteren en masse bilder.
Så runder de av med andre-taket av «Sound 8 ruins», som går litt senere enn åpningen, så vidt jeg klarer å oppfatte. Kuchens barytonsaksofon er den førende over Zanussis bass, mens Strid fargelegger det hele med lekent trommespill.
«The Spirit Of Pitești» er blitt en gjennomført og fin plate fra trioen, og den er, ikke minst, overraskende nedpå og dannet i formspråk og temperatur, med unntak av den kollektive «Fri Kokko»-låten.
Jan Granlie
Raymond Strid (dr, perc), Martin Kuchen (ss, as, sopraninos), Per Zanussi (b)
[amazon_link asins=’B06XSLWQ1Q’ template=’salt-peanuts-amazon-link-NO’ store=’salt-peanuts-21′ marketplace=’UK’ link_id=’c3450c5b-ac55-11e8-ae3b-1fcd404aecc6′]
