Trio 65 1/2 har sitt utspring i Danmark, og musikerne Kenneth Knudsen (piano), Ib Lund Nielsen (bass) og Ole Streenberg (trommer). De var relativt unge da de gjorde denne innspillingen i 1966 og 1967. Knudsen og Streenberg er født i 1946, mens Lund Nielsen kom til verden i 1941. Men allerede på 60-tallet var alle tre aktive på jazzscenen i Danmark, og inspirasjonene vender seg relativt direkte til pianister som Bill Evans, Thelonious Monk og Paul Bley.
Vi får 12 komposisjoner, hvor flere er skrevet av de tre musikerne, pluss at vi får deres versjoner av Victor Youngs «Stella By Starlight», John Coltranes «Bass Blues», «Naima» og «Bessie’s Blues», Gillespie og Coots «Santa Claus Is Coming To Town» Oscar Pettifords «Why Not? That’s What!» og Churchills «Some Day My Prince Will Come».
Lyden på platen er veldig typisk 60-tall, med litt dempet piano over bass og trommer. Alt er vel avstemt, og for den som kun kjenner Knudsen fra hans syth- og keyboardspill, så vil denne innspillingen være en stor overraskelse. Jeg vet vel egentlig ikke om han har gjort så mye offentlig siden han var med i den såkalte «Imagine»-trioen med Palle Mikkeborg og Niels-Henning Ørsted Pedersen. I alle fall har han i så fall gått under min radar. Ib Lund Nielsen er fortsatt aktiv bassist, mest i Leonardo Pedersen Jazzkapell, samtidig som han jobber som lærer, men Ole Streenberg stadig er å finne bak trommene i en rekke sammenhenger, spesielt på JazzCup i «kongens by».
Og sammen lagde de en praktfull trioplate i 1966 og 1967. Her møter vi tre musikere som kunne gått rett inn og blitt store på den amerikanske jazzscenen, og det er litt merkelig at man måtte vente 50 år, før man fikk gleden av å høre disse opptakene.
Knudsens pianospill er meditativt og oppfinnsomt. Han kommer med en rekke gode ideer, som de andre spinner rundt. Streenberg spiller stødig som et fjell, og da snakker vi helt andre og større formasjoner enn de «fjellene» man finner i Danmark. Men den store overraskelsen på plata er bass-spillet til Lund Nielsen. Han spiller med en fin teknikk, og selv om han ikke er like ekspressiv som kollega Niels-Henning Ørsted Pedersen i hans velmaktsdager, så synes jeg har leverer bass-spill i verdensklasse på disse sporene. Han har hele tiden stålkontroll, og bidrar med fine solier og drivende spill.
I det hele tatt er dette månedens store, musikalske overraskelse. Om noen hadde testet meg ut i en «blindfold» med en av låtene fra denne innspillingen, så ville jeg gått solid i baret (noe mange vil mene at jeg ville gjort uansett). Men gå til anskaffelse av denne platen, og du vil få en musikalsk opplevelse som vil glede deg gjennom mange mørke høst- og vintermåneder. For dette er kvalitet fra start til mål!
Jan Granlie
Ole Streenberg (dr), Ib Lund Nielsen (b), Kenneth Knudsen (p)
