Trio Vier er en trio med strykere, som består av cellisten Sopia Schulz, fiolinisten Rebekka Wagner og bassisten Stephan Goldbach. På denne utgivelsen har de også invitert med vokalisten Lisa Strökens, «fortelleren» Eric Carter og trommeslageren Florian Fisher (på en låt). Og i avslutningslåten får de litt vokalhjelp av Georg Ruby, Paul Beβman i tillegg til Strökens.
Trioen har lenge eksistert som en trio som legger et nytt nivå til konseptene strykekvartett/trio og samtidsmusikk. Her føles den høye standarden for instrumentalspillet og den svært originale ensemblekulturen: visjonen om et improviserende strykensemble.
Musikerne i trioen beveger seg like naturlig på de klassiske scenene som de gjør på klubber og på jazzfestivaler. De henter mye inspirasjon fra den spesielle strukturen i hjembyen Bamberg i Bayern. I presseskrivet forteller man at «trioen tar utgangspunkt i Bamberg og Garden City. En by med planter, blomster, bregner, ugress og alt annet som vokser og gror, men også en urban og sosial utopi. En viss dialektikk er iboende i begge: plantene som elskede skjønnhetsobjekter og det demoniserte ugresset, utopien til et sviktende samfunn. Trio Vier fordyper seg i disse spenningenes verden og forteller dens historier, med emosjonelle tilstander og musikalske buer som spenner fra komponerte, kammermusikklignende strengelyder til fritt improviserte seksjoner».
Musikerne er en del av Ventuno Chamber Orchestra og har dermed tilgang til den klassiske kammermusikken, f.eks. av Peter Tjajkovskij eller Edward Elgars. Samtidig er de inspirert av musikere som Caroline Shaw, John Zorn, Arcado String Trio, Gareth David, Frances Marie Uitti, Billie Eilish, yMusic, like mye som heavy metal og minimalistisk musikk.
Det er lett å bli litt skeptisk til klassiske musikere som beveger seg inn i jazzlandskapet med fiolin, cello og bass. Men Trio Vier er tre musikere som trakterer den improvisatoriske like godt som det skrevne og klassiske. Og på denne utgivelsen får vi 16 musikalske «strekk» som fascinerer fra åpningen med Wagners «November Skin», til de lander med hennes «Zodiac River».
Det er mange knagger å henge musikken på, både den klassiske kammermuusikken, litt verdensmusikk, frittgående jazz og mer melodisk og utmerket jazz i de nyere stilretningene. Det er, utvilsomt, tre utmerkede strykere vi får møte. Og i de sekvensene hvor Strökens gjester med sin vokal som ligger tett opp til operette-landskapet, og Carters tekstlesing, hvor tekstene er skrevet av Andreas Thamm, er med på å gjøre platen til en variert og spennende reise. Hans tekstlesing blir som pauser i det musikalske og fungerer fint. I tillegg får de litt trommehjelp på en låt, noe som ytterligere er med på å gjøre platen variert og fin.
Jeg lar meg fascinere av de tre strykerne, og særlig liker jeg bass-spillet til Goldbach, som jeg føler «styrer» det musikalsk på en måte, og er kanskje den som har mest «jazz» i spillet. Men sammen med utmerket fiolin- og cellospill er dette blitt en plate som man må følge med på fra start til slutt for å få en helhet i «verket». For det kan på mange måter føles som et «verk», siden alt henger så godt sammen.
Jan Granlie
Sophia Schulz (cello), Rebekka Wagner (violin), Stephan Goldbach (double bass), Lisa Strökens (vocals), Eric Carter (narrator), Florian Fisher (drums), Georg Ruby (vocals), Paul Beβman (vocals)
