Den relativt unge, amerikanske trioen trioTrio, bestående av pioanisten Jacob Sacks, bassisten David Ambrosio og trommeslageren Vinnie Sperrazza, er alle tre godt bevandret i den amerikanske jazzhistorien. Men det vi har hørt fra dem de senere årene har vært adskillig mer moderne, og i selskap med sin generasjon musikere, som man nesten aldri skulle tenke seg ville samarbeide med en såpass voksen dame som Sheila Jordan.
Jordan er født i 1928, og er inne i sitt 93. leveår, og hun er fremdeles like aktiv på scener og i konsertsaler. Og publikum på den kommende Vossa Jazz i Norge, i dagene 8. til 10. april, vil få gleden av å høre henne på duo med bassisten Cameron Brown. Duoen spiller også på Nasjonal jazzscene, Victoria i Oslo den 8. april, hvis Vossa Jazz-publikummet lar henne reise fra bygda.
Men at vi skulle få høre henne sammen med tre musikere hun kunne vært bestemoren til, hadde jeg ikke trodd. Men her får vi beviset. Innspilt i mars 2021, med ni låter som, mer eller mindre, går inn i standard-settlisten til en rekke band og musikere.
Og de starter med Jordans tekst til Charlie Parkers «The Bird», som kobles nesten sømløst opp med en av Parkers mest kjente komposisjoner, «Confirmation». Og selv om Jordans stemme etter hvert er blitt litt «sløret», fungerer det ytterst sjarmerende og originalt.
Og fra åpningen får vi Ranger og Robins «If I Should Lose You», Eubie Blakes «Momories Of You», som gjøres på trio uten Jordan, Sheila Jordans egen «Workshop Blues», Dennis og Adairs «Everything Happens To Me», Hank Jones’ «Hanky Panky», Kenny Dorhams «Fair Weather» og Kaper, Jorman og Kahns «All God’s Children Got Rhythm» koblet sammen med Miles Davis’ «Little Willie Leap» med tekst av Jordan, før de avrunder med Jordans egen «The Crossing».
Og gjennomgående merker man at Jordan fremdeles har akkurat den «time» som har gjort henne til en gudsbenådet vokalist. Å når hun scatter, er det ingen som gjør det slik som henne. Her får scattingen virkelig en mening. Og selv om trioen, stort sett, holder seg litt i bakgrunnen, det er Jordan som er «stjerna» i sammenhengen, leverer de utmerket spill bak Jordan, uten å fjerne henne fra rampelyset ett eneste sekund.
Vi har hørt Jordan noen ganger de senere årene, og hun har nesten hver gang slått oss i svime med sin sjarme og scenepersonlighet. Så kan vi leve med at stemmen ikke er like god som i velmaktsdagene. Men hvem kan regne med å ha det, når man har passert 93 år.
Uansett gleder jeg meg som en unge på julaften til å høre henne igjen på Vossa Jazz. Og uansett bør dette bli årets konserthøydepunkt.
Jan Granlie
Sheila Jordan (v), Jacob Sacks (p), David Ambrosio (b), Vinnie Sperazza (dr)
