Når man setter seg ned med en plate, eller for den sakens skyld, på en konsert med Trondheim Voices, blir man automatisk presset til å innta en helt annen holdning i forhold til annen musikk man hører. På konsert står de sju eller ni vokalistene enten i en ring midt på gulvet, eller i små grupper, og ofte høres musikken relativt fritt improvisert ut.
Asle Karstads bidrag i sammenhengen er å skape den særpregede og vakre lyden fra vokalistene, både gjennom vanlig lyddesign, og gjennom hans egen oppfinnelse Maccatrols, som gir hver musiker en større frihet enn ved vanlig lyddesign.
Vi får 12 musikalske «strekk», som alle, med unntak av det sjuende sporet, «Hymn», som er en tradisjonell låt fra bygda Rennebu i Trøndelag, improvisert fram av vokalistene.
Og hele veien er dette nesten gudommelig musikk. De sju (eller ni) vokalistene høres i ene øyeblikket ut som en gjeng kirkesangere, som i åpningssporet «Steamsaw», mens de allerede på neste spor, «Pulser», beveger seg mer inn i den moderne jazzen og noe som kunne vært gjort av gruppen Vocal Summit (Lauren Newton, Urszula Dudziak, Jeanne Lee, Jay Clayton & Bobby McFerrin) for noen år siden. Noe dempet synth åpner før, jeg tror det er Live Maria Roggen, kommer inn med et slags tema, som etter hvert blir pålagt ekko og lyder som gjør stemmen «elektrisk», og de andre vokalistene kommer inn. Vakkert og spennende.
Og slik fortsetter det. Vi trekkes inn i et slags kirkelig landskap, slik vi forestiller oss at det låter når dette ensemblet for eksempel fremfører sine sanger i Nidarosdomen i Trondheim. Man bruker mye romklang som på mange måter illuderer kirkerommets akustikk, men det musikalske er moderne impro kombinert med eldre musikkstiler. Og hele veien er det svært vakkert.
Stemmene smatter og strekker seg så langt det er mulig. Og i «Hymn», får vi en folkemusikkaktig stemning, med Heidi Skjærve (?) i spissen, i en versjon som må være den vakreste utgaven av denne salmen ever! Sober elektronikk, svevende bakgrunnstemmer og salmen, relativt tradisjonelt fremført i front.
Men jeg tror at skal man få fullt utbytte av Trondheim Voices, skal man se de live på konsert, helst før man setter på platen, men for den som ikke har mulighet til å gjøre det, for eksempel under årets Moldejazz, den 20. juli, hvor de fremfører verket «Folklore» av Helge Sten og Ståle Storløkken, eller befinner seg i Munchen den 16. juni, kan få et innblikk i hvordan de fremstår på scenen i vedlagte video.
For Trondheim Voices er et ensemble man bare skal oppleve. De sju (eller ni) vokalistene har et utrolig vokalt register å spille på, og de utnytter det til fulle i samarbeid med «verdens beste lydmann», Asle Karstad, på denne platen.
Dette er ensemblets tredje utgivelse, etter «Improvoicing» og «On Anodyne» med Batagraf, og etter min mening er dette den mest fullkomne. Her er ingenting tilfeldig eller gjort med «venstrehånda». Og selv om all musikken er improvisert fram av vokalistene, så fungerer det svært godt. Kan hende er det fordi dette er noen av de beste vokalistene man har i Norge, samtidig som de møtes ofte og kjenner hverandre svært godt. Men uansett grunn, så er dette en mektig plate som skal spilles høyt, som satt du på en litt vond stol i en kirke, og glemte hvor vondt du fikk i ryggen, på grunn av den fantastisk vakre musikken.
En plate jeg kan anbefale til alle med ører!
Jan Granlie
……….
The all-female, Norwegian choir Trondheim Voices is like no choir you ever heard. This ensemble likes to experiment and expand the limits and qualities of the human voice and in recent years Trondheim Voices have performed and recorded specially commissioned pieces by Scandinavian composers as Mats Gustafsson, Marilyn Mazur, Jon Balke, Christian Wallumrød and Ståle Storløkken. Trondheim Voice third album, «Rooms & Rituals», focuses on other specialty of this ensemble, site-specific performances that challenge the conventional concert format, making full use of the element of mobility in space, enabled by ensemble’s unique devices.
Trondheim Voices vocalists wear small wireless effect controllers – Maccatrols, developed and designed exclusively for the ensemble by sound designers Asle Karstad and Arnvid Lau Karstad – that allow each one to modify her voice through the manipulation of effects that include reverb, delay, pitch-shift and looping or create electroacoustic soundscapes, subtle noises and ambient beats and loops. The voices are the sole sound source of the ensemble and all its vocal-based music is created in real time. «Rooms & Rituals» was recorded live in different rooms and spaces in Bergen, Steinkjer, Trondheim, Copenhagen and in the Kaiser Wilhelm Memorial Church in Berlin. Each performance stresses the one-time, dramatic meeting between the imaginative sonic vision of Trondheim Voices and the special acoustic properties of the rooms and spaces.
The short pieces on Rooms & Rituals offer a spectrum of moods, emotions and atmospheres. All have a lasting effect on the listener mental state of mind, promising to rewire the brain’s neurons to a more enlightening and peaceful configuration. You can find the angelic and quiet soundscape «Steansaw» and the meditative and emotional «Rise», then move through the playful, spoken-word improvisation of «Pulser» to the otherworldly exploration of almost industrial, ambient chatter of «Room #6» and «Room #10».
«Hymn» plays with a Norwegian folk song, spiraling its innocent melody against a backdrop of disturbing voices and beats. Some of the pieces do sound like imaginative, irreverent rituals as «Ritual #3» or «Gleam», inviting the listener to bathe and to be embraced by the lush, purifying female voices, or «Berlin Memorial» and «Below/Ritual #4», both suggest distant, long gone voices and memories floating around the resonating rooms.
Eyal Hareuveni
Sissel Vera Pettersen (v, maccatrol), Tone Åse (v, maccatrol), Heidi Skjerve (v, maccatrol), Anita Kaasbøll (v, maccatrol), Mia Marlen Berg (v, maccatrol),, Torunn Sævik (v, maccatrol), Live Maria Roggen (v, maccatrol), Siri Gjære (v, maccatrol), Ingrid Lode (v, maccatrol), Asle Karstad (lyddesign)
