Unionen is a new Scandinavian supergroup, taking its name from the United Kingdoms of Sweden and Norway under a common monarch 1814-1905, and featuring Swedish reed player Per «Texas» Johansson (of Barry Guy’s Blue Shroud Band, Fire! Orchestra and Gard Nilssen’s Supersonic Orchestra) and Bassist Petter Eldh (of Koma Saxo and Gard Nilssen’s Acoustic Unity) with Norwegian keyboard wizard Ståle Storløkken (Supersilent, Terje Rypdal) and drummer Gard Nilssen (who also plays in Bushman’s Revenge and Team Hegdal). The self-titled album is the debut of this quartet, recorded at Atlantis Metronome Studio in Stockholm, after a few performances.
You can expect that such strong-minded, experienced and resourceful musicians would like Unionen to define a distinct but genre-defying sound of its own, bridging misty, melancholic Nordic jazz with chamber jazz, British prog-rock and free jazz, but never surrender to easy, familiar licks. The first thing you can sense is that Unionen plays like a band with a deep history and great musical knowledge and this is not an ad-hoc project. Then, and almost immediately, you notice the emotional and often lyrical, story-telling essence of each piece – all are credited to the four musicians, with unpredictable, uncompromising sonic options and grooves, but with an intoxicating sensibility of fun.
The album features eight short pieces. Unionen tells nuanced, often mysterious, epic-like stories within concise narratives while making full use of its arsenal of instruments, including the rarely-heard instruments in such formats as cor anglais, contrabass clarinet and mpc. Unionen’s egalitarian dynamics enjoy the strong personalities of Johansson, Eldh, Størlokken and Nilssen, and often this quartet sounds bigger than its sum, but these wise musicians joined together with a clear mission, to serve the music. Swedish vibes player Mattias Ståhl (who collaborated before with Johnasson, Eldh and Nilssen) joins Unionen for the last piece, the ethereal, beautiful elegy «Kolgruvan» (perhaps about why this album is so short). Looking forward to the future album of Unionen.
Eyal Hareuveni
……….
I de senere årene har det dukket opp en rekke norsk/svenske band som kan kalles «stjerneband». Et godt eksempel er Atomic, og nå kommer enda et band med noen av de sterkeste jazzmusikerne i Norge og Sverige. Fra Sverige kommer saksofonisten og klarinettisten Per «Texas» Johansson, som nylig ble tildelt Kungliga Musikaliska Akademiens jazzpris og bassisten Petter Eldh, som vi blant annet kjenner fra Gard Nilssen Acoustic Unity. Og fra Norge kommer trommeslageren Gard Nilssen og pianisten og keyboardisten Ståle Storløkken – begge noen av våre sterkeste og mest spennende jazzmusikere i dag. I tillegg har de invitert med den utmerkede, svenske vibrafonisten Mattias Ståhl på en låt.
Vi får åtte låter, hvor ansvaret er relativt jevnt fordelt mellom musikerne, og åpningssporet, den kollektive «Ståhlbad», hvor man kanskje skulle tro at Mattias Ståhl var med, men han dukker først opp i den kollektive avslutningen «Kulgruvan». Det dreier seg her om fire musikere som kjenner hverandre nærmest ut og inn. De har spilt sammen i en rekke sammenhenger, og det er fire ytterst kreative musikere som vi har fulgt med stor glede i mange år.
Jeg må innrømme at jeg blir litt overrasket av åpningen med Johanssons klarinett over et nesten elektronisk bakteppe og Nilssens kontrasterende cymbalspill. Jeg må sjekke coveret om hvilke rolle Eldh har hatt i produksjonen, for her «lukter» det Eldhs manipulerte lydverden lang veg. Og jo, han har mikset platen i Koma Insustries hjemme i Berlin. Storløkken kommer inn med manipulert piano, som nesten høres ut som «hammerpiano». Men i neste låt, Storløkkens «Den Grimme Elling», en slags ballade, føler jeg det er mindre manipulering, men allikevel noe. Storløkkens piano og keyboards sammen med Johanssons saksofon skaper et slags eventyrlandskap som fascinerer. Og Eldhs kontrabass driver det hele framover sammen med Nilssens drivende trommespill. Jeg hadde vel kanskje ønsket denne låten helt akustisk, uten at Eldh hadde vært inne og «skrudd». For drivet i bandet er storveis, og jeg ville gjerne ha hørt mer av Johanssons utmerkede saksofonspill. Men han har fått oppgaven, og den løser han på sin måte.
«Ganska Långt Ut På Vänsterkanten» er komponert av Eldh, med Johanssons kontrabass-klarinett og fløyte i førersetet, godt assistert av Storløkken og med veldig «skarp» trommelyd fra Nilssen. Men det låter fint, og jeg vender meg jo til lydbildet etter hvert. Kanskje platens fineste spor. Så følger Nilssens «6983», som er postnummeret til Askvoll på Vestlandet, så jeg tror det må være noe annet denne tallkombinasjonen refererer til, selv om jeg ikke har oversikt over Nilssens forhold til Askvoll. Dette er en låt med fantastisk driv i trommer og bass, og med strålende saksofonspill av Johansson, før Storløkken avleverer en «fet» solo på Fender Rhodes.
Deretter følger Eldh og Nilssens «Tomikron», som har fått navnet etter Bergens jazzforums altmuligmann, Tom Svendsgaard, hvor det er på tide å ta det litt ned, med en fin åpning i bass og trommer, før pianoet kommer inn med temaet, som krydres med fint keyboardspill. En deilig, tilbakelent sak med strålende piano-, bass-, og trommespill. Nilssens «Unionen» hvor piano og Johanssons cor anglais (engelsk horn) fører an, og gir oss en overraskende «nedpå» låt til å komme fra Nilssen. Tungt og fint bass-spill, mye cymbalspill og en fin tittellåt.
Det er Storløkken som han «snekret» sammen «Search Party» med samme cor anglais i førersetet over et lett og fint keyboardspill, og en nydelig bass-solo akkurat så dyp og deilig som jeg liker den, før de avslutter med den kollektive «Kolgruvan», som åpner med kontrabass-klarinett og keyboard/synth. En litt mer kompleks låt enn de foregående, men med en soliditet i det kollektive bare godt erfarne musikere kan prestere. Svevende og vakker, og ytterst spennende å «grave seg inn i».
Unionen har alt i seg til å bli et nytt norsk/svensk superband. Musikken er kreativ, spennende og tidvis kompleks, men samtidig hviler det en trygghet over fremførelsene som berører sterkt. Og det gikk ikke lang tid før Eldhs originale lydverden festet seg, og gjorde dette til en utsøkt utgivelse som kanskje er et tegn på den «nye» jazzen, hvor Petter Eldh vil stå i front for utviklingen. En mektig utgivelse!
Jan Granlie
Per «Texas» Johansson (tenor saxophone, clarinet, contrabass clarinet, cor anglais, flute), Ståle Storløkken (piano, fender rhodes, synthesizers), Petter Eldh (double bass, electric bass, mpc), Gard Nilssen (drums, percussion)
