Kvartetten Universal Indians består av et norsk komp (bassisten Jon Rune Strøm og trommeslageren Tollef Østvang), saksofonisten John Dikeman (fra bl.a. nederlandske Cactus Truck) og saksofonisten og trompeteren Joe McPhee. Altså, et relativt friskt lag av musikere som kan kunsten å improvisere fritt.

Her får vi dem i fire låter innspilt i Zulderperhuis i Antwerpen den 15. juni i fjor, som må ha vært en ytterst god kveld for de fire. Jeg hørte dem for noen uker siden i baren på Jazzhouse i København, og kan verifisere at denne kvartetten live, er en stor opplevelse.

Her går de ut med McPhees vokal, som utvikler seg til et lurveleven hvor alle de fire musikerne er helt framme på tuppa. Og vi som lyttere blir dratt med i galskapen, og blir på mange måter en del av musikken.

Derfra går vi over i «Dewey’s do», hvor man kanskje, i etterkant har tenkt på Dewey Redman, en hedersmann på saksofonen. En utrolig vakker ballade, hvor jeg spesielt legger merke til Strøms fine bass-spill.

Tittellåta «Skullduggery» er tilbake i den heftige frijazzen med de Dikeman i førersetet, før McPhee entrer scenen med heftig pockettrompetspill, som godt kunne vært gjort av salige Don Cherry.

Sistelåta «Wanted» åpner med Strøms bass. Her er det tydelig han som skal sette standarden. McPhees pockettrompet kommer inn, og røsker oss opp av en eventuell dvale, og Østvangs trommer kastes på oss. Det fabuleres litt mellom McPhee og Strøm, før Dikeman entrer scenen og fører oss videre inn i indianernes spennende verden.

Dette er blitt en innspilling med fire musikere som tydeligvis har lært hverandre godt å kjenne. De kommuniserer perfekt, og gir hverandre store rom å boltre seg i. En flott innspilling for den som liker noen utfordringer.

Men hvis disse fire spiller i ditt nabolag, noe din nærjazzklubb bør sørge for, så er det bare å møte opp, for live er dette en enda bedre opplevelse enn på plate, selv om plata er tatt opp live.

Jan Granlie

Joe McPhee (s, pockettp), John Dikeman (s), Jon Rune Strøm (b), Tollef Østvang (dr)