Den svenske vokalisten Viktoria Tolstoy, har i lengre tid vært fast på utgivelsesplanene for det tyske selskapet ACT. Ikke alle utgivelsene hennes har falt i like god smak hos denne anmelderen, men vi gir henne mer enn gjerne en ny sjanse. Denne gangen sammen med gitaristen Krister Jonsson, bassisten Mattias Svensson og trommeslageren Rasmus Kihlberg, pluss de to gjestene, finske Iiro Rantala på piano og den svenske trombonisten Nils Lundgren, som (dessverre) også er med på vokal.
Denne gangen har Tolstoy tatt for seg 10 filmkomposisjoner, pluss bonussporet, «Smile» som kanskje er en av de mest spilte filmkomposisjonene ved siden av «My Favorite Things».
Det starter med «Calling You» fra den fantastiske filmen «Bagdad Café», gjort av Bob Telson. Men dessverre er ikke denne versjonen i nærheten av originalen, som ble framført av gospelsangerinnen Jevetta Steele.
Deretter følger «As Time Goes By», som er gjort i ca fjortenhundre versjoner tidligere, hvor Tolstoy synger helt greit, men som jeg synes blir litt påtatt og «kunstig». Her får jeg dessverre ikke så mye av den gode følelsen fra filmen «Casablanca». Da er faktisk Monica Zetterlunds versjon, med svensk tekst adskillig mer innlevende.
Og det er noe av problemet med denne innspillingen. Nesten alle låtene på platen kjenner vi enten fra originalene, eller fra utmerkede «coverversjoner» gjort med innlevelse og pasjon. Nå er riktignok tredjesporet «En Man – Marlow’s Theme», med svensk tekst av Rolf Börjlind, litt annerledes, hvor Tolstoy har litt Zetterlundsk over seg.
Deretter følger «Out Here On My Own» fra «Fame», som vi husker fra ungdommen, men som dessverre ikke når opp i denne versjonen.
Og slik fortsetter det. Med «Why Schould I Care» fra «True Crime», «The Book Of Love» fra «Shall We Dance», «Love Song For A Vampire» fra «Dracula», «Kiss From A Rose» fra «Batman Forever», Sarah McLachlans fine «Angel» fra «City Og Angels», og Björks «New World» fra Lars Von Triers «Dancer In The Dark», før de avslutter med Charlie Chaplins fine «Smile».
Og jeg klarer rett og slett ikke å unngå å bli en smule irritert over det jeg hører. Joda, Tolstoy er en helt ok vokalist, og musikerne gjør det de skal, men det er noe med stemmen til Tolstoy som ikke er personlig. Den er rett fram og hun synger rent, men det forefinnes nesten ikke innlevelse i det hun gjør på denne platen. Og det er ikke bare enkelt å begi seg ut på låter som er så til de grader forbundet med andre musikere, som for eksempel «New World», som ingen andre enn Björk kan gjøre troverdig. Og bonussporet «Smile» har jeg hørt med så mye mer innlevelse enn her, som for eksempel den danske vokalisten Nana Rashids versjon på hennes debutEP «Sorrow In Sunlight».
Jan Granlie
Viktoria Tolstoy (v), Krister Jonsson (g), Mattias Svensson (b), Rasmus Kihlberg (dr), Iiro Rantala (p), Nils Landgren (tb, v)
