Den amerikanske trompeteren Wadada Leo Smith, hadde sitt store år i 2017. Ikke minst på grunn av duosamarbeidet med pianisten Vijay Iyer, både på en rekke strålende konserter og platen «a cosmic rhythm with each stroke» (ECM 2486).
Han ble født den 18. desember 1941 i Leland, Missisippi, og startet som trommeslager og franskhornist før han gikk over til trompet. I 1967 ble han en del av AACM og spilte i trio med fiolinisten Leroy Jenkins og saksofonisten Anthony Braxton. Og derfra og fram til i dag, har han medvirket på et uttall plater, pluss at han har utgitt en rekke plater i eget navn, mange på det finske selskapet TUM Records. Hans store prosjekt, «Ten Freedom Summers» ble nominert til tre grammy-priser i 2013, og de senere årene har han vært høyt og lavt i den mer frittgående delen av den amerikanske jazzen.
På plate har vi hørt ham med Muhal Richard Abrams, Marion Brown, Anthony Braxton, Creative Constrution Company, Henry Kaiser, Frank Lowe, Matthew Shipp, Spring Heel Jack og John Zorn, og vi har hørt han på konsert med blant andre Henry Threadgill, Vijay Iyer og mange andre.
I en periode var han svært opptatt av Miles Davis sin musikk, spesielt den som ble laget etter «Bitches Brew», og flere av Miths plater har kunnet tolkes som hyllester til Davis.
Og en hyllest er også denne innspillingen. Men denne gangen er det jubilanten Thelonious Monk som får den store æren. Og selv om vi har vært vant til å høre Smith i litt større og mer frilyndte sammenhenger, lar vi oss fascinere av hans soloprosjekt.
Mange vil kanskje mene at det er relativt krevende å lytte til åtte relativt lange komposisjoner og tolkninger, fremført kun på trompet. Men her gjør det ingenting. Særlig ikke hvis man har et forhold til Thelonious Monk og hans musikk. Fem av komposisjonene er gjort av Monk: «Ruby, My Dear», «Reflections», «Crepuscule with Nellie», «Adagio: Monk, the Composer in Sepia – A Second Vision» (som jeg ikke ante var Monks verk), før «’Round Midnight» avslutter. Innimellom får vi Smiths egne hyllester til pianisten, og selv om hans spill ikke ligger altfor tett opptil Monks melodier og måte å spille jazz på, så hører vi at det er stor respekt for «mesteren» som ligger til grunn for denne platen.
Wadada Leo Smith har gjort en fin hyllest til Monk, som riktignok ikke kommer helt opp på det nivået vi fikk fra Monks Casino for noen år siden, som var mer variert og «utfyllende» enn denne. Men vi kan lett høre at Smith har stor respekt for Monk og at han med denne innspillingen bidrar med en fin hyllest.
Platen har vært å finne på en rekke «Best of 2017»-lister fra jazzskribenter rundt om i hele verden, noe som tydeligvis betyr at Smith har gjort noe riktig med å gjøre denne platen. Den når ikke helt opp på min egen «topp 10»-liste, men det er ikke langt unna!
Jan Granlie
Wadada Leo Smith (tp)
