Den amerikanske trompeteren Wadada Leo Smith, har de senere årene kommet med en rekke utmerkede innspillinger, både nyutgivelser (på NoBusiness Records) og nye ting (blant annet på ECM). Men det er på det finske selskapet TUM Records han hører hjemme, etter at han i en periode gjorde flere strålende innspillinger på selskapet.

Hans seneste utgivelse, som ved sin fulle tittel heter «Rosa Parks: Pure Love. An Oratorio Of Seven Songs», er en slags jazzsuite i sju deler, og som inneholder i alt 15 låter. Her samarbeider han med en rekke musikere som Diamond Voices, RedKoral Quartet, Blue Trumpet Quartet og Janus Duo, og alle tekstene er skrevet av Smith.

A kalle dette en ren jazzplate blir feil. Jeg føler at musikken befinner seg i et slags landskap som tenderer til noe av det mest «utfrika» Anthony Braxton har begitt seg ut på. Og når jeg leser coverteksten, ser jeg at musikken faktisk er tilegnet den godeste Braxton og samarbeidet Smith hadde med han, fiolinisten Leroy Jenkins og trommeslageren Steve McCall for en del år tilbake.

Og en bedre hyllest tror jeg ikke Braxton kan tenke seg. For dette er musikk helt etter hans hode og ideer. Musikken er relativt avansert, og det meste beveger seg mer inn i mot samtidsmusikken enn mot jazzen, særlig i de partiene hvor vokalistene medvirker.

Men setter man seg ned en sen kveld, gjerne med et godt glass, lukker øynene og lar musikken komme krypende, skal du se du får nye musikalske opplevelser med dette prosjektet.

Musikken er veldig annerledes enn man er vant til å få fra Wadada Leo Smith, noe som betyr at dette er en musiker og komponist uten altfor mange skylapper. Han medvirker også selv, men hans trompetspill er relativt sparsommelig og tilbaketrukket. Det er mye bruk av strykere, og andre musikere enn han selv. Men det gjør ingenting, så lenge musikken er spennende og utfordrende.

Jan Granlie

Wadada Leo Smith (tp, comp), Diamond Voices (v), RedKoral Quartet (strings), Blue Trumpet Quartet (tp), Janus Duo (dr, perc)