I Nederland holder de fortsatt skansen, som et av de mest kreative folkeferd innenfor den nyere jazzen og improvisasjonsmusikken. På «Ostum Wind» møter vi den kinesiske (?) sheng-spilleren Wu Wei i duo med den nederlandske bass-saksofonisten Klaas Hekman. Og møtet beviser at både kulturelle forskjeller, kulturelle avstander og stor avstand i uttrykksmiddel mer enn gjerne kan samles i spennende musikalsk uttrykk.
På denne innspillingen får vi 11 improviserte «strekk», som er innspilt i Oostum i Nederland fra 27. til 29. august 2020. Jeg kjenner ikke veldig godt til bakgrunnen til de to, men jeg har lest meg til at Wu Wei har sheng som hovedinstrument, et instrument som har eksistert i Kina siden det 11. århundre før Kristus. Sheng betyr «noe som vokser opp». Og i dette tilfellet er det bambusen som vokser opp fra jorden. Instrumentet består av bambusrør med siv inni og en vindkiste. Sheng er basert på det samme prinsippet som et trekkspill. Det kalles også kinesisk munnorgel eller kinesisk munnspill. Og som med munnspill må du ha ferdigheter i å spille både staccato eller med «dobbel tunge» i begge retninger. Sheng kan være et instrument som kan gi både veldig myke og veldig høye toner. Det er, ifølge ekspertisen, et veldig dynamisk instrument.
Og i andre enden har vi Klaas Hekman og hans bass-saksofon. Han er bosatt i Rotterdam, og har spesialisert seg på bass-saksofonen de seneste 25 årene. Han startet sine musikkstudier for snart tretti år siden, og utdannet seg ved Royal Academy of Music i Haag – overraskende nok, på fløyte. Hans skjebne ble imidlertid beseglet ved et møte i London med Lol Coxhill i 1980, da han så en bassaksofon i en musikkforretning. Han ble fascinert av dette enorme instrumentet, kjøpte det, og resten er historie. I løpet av de påfølgende årene spilte han med flere store saksofonensembler, han var med på teaterproduksjoner, spilte dansemusikk fra Surinam, og i de senere årene har han samarbeidet med mange musikere, inkludert trompetisten Roy Campbell jr., og med Intermission, et musikkprosjekt for tre kontrabasser og bass-saksofon med Hideji Taninaka, William Parker og Wilbert de Joode på kontrabass. Intermission har også spilt med den engelske gitaristen Derek Bailey, pianisten Chris Burn og komponisten Gilius van Bergeijk. På en plate fra 2004 («Yolo», på selskapet Strotbrock) møter vi han solo, som på en god måte viser det eminente i spillet hans.
Gjennom hele denne innspillingen får vi et fascinerende møte mellom to musikalske kulturer, hvor sheng innimellom nesten kan høres ut som et «tradisjonelt» munnspill over den dype og flotte bass-saksofonen. Hele veien er det to utmerkede musikere som møtes, og lyden av sheng er et fascinerende møte. Det kan låte som et munnspill i ene øyeblikket, og som noe helt annet, som et flerstemt munnspilt eller en obo i neste, til det nesten «skingrende» i neste, og under, ved siden av og over ligger bass-saksofonen som nesten kjærlig nærmer seg Wu Weis spill.
I ett spor, «What is What», spiller Wu Wei erhu, som er et tostrengs instrument, mer spesifikt en såkalt spissfele, som også kalles en «Southern Fiddle», og er blitt kjent i vesten som den kinesiske fiolinen eller en kinesisk tostrengs fiolin. Det brukes som soloinstrument så vel som i små ensembler og store orkestre. Og når denne blir brukt sammen med bass-saksofonen, oppstår et annerledes lydbilde, hvor kommunikasjonen mellom den frie, vestlige musikken og improvisasjonen nesten går i tospann med det klassiske, kinesiske tilnærmingen. Og vi får et usedvanlig og spennende møte. I en annet sekvens, tredjesporet «Night» tilfører Hekman også en shakuhachi, en japansk trefløyte, som glir fint inn sammen med sheng og bass-saksofon.
Gjennomgående er dette usedvanlig spennende musikk, hvor de to improviserer fritt og hvor kommunikasjonen er strålende. De er begge to utmerkede utøvere på hvert sitt instrument, og de er gode lyttere. Det har ført til et ytterst spennende og annerledes album, som både er melankolsk og medrivende, alt etter hvilken stemning de to vil sette oss i.
Jan Granlie
Wu Wei (sheng, erhu), Klaas Hekman (bass-s, shakuhachi)
