Selskapet AUT Records pleier å utgi en rekke spennende innspillinger fra Mellom- og Syd-Europa. Og denne gangen har vi mottatt en trioplate med et band som kaller seg WE3, som består av baryton- og bassklarinettisten Francesco Chipperini, fiolinisten Luca Pissavini som spiller violone, og trommeslageren Stefano Grasso. Og med på innspillingen har de invitert med tenorsaksofonisten Riccardo Luppi på ett spor og pianisten Simone Quatrana på to spor.
Mesteparten av låtmaterialet er komponert av Chiapperini, mens to låter, «Light on a Satellite» i to (tre) versjoner, er gjort av Sun Ra, pluss «6’s and 7’s» som er gjort av bassisten Barre Phillips. Og når vi forteller at innspillingen er gjort i Interplay Recording Studio i Milano den 7. april 2019, så skulle de fleste formaliteter være på plass.
Musikken til WE3 er inspirert av shamanistisk musikk, og musikken er tilegnet 70-tallet. Inspirasjonen kommer også fra musikerne John Surman, Barre Phillips og Stu Martin, som holdt på en stund sammen under bandnavnet The Trio.
Vi får 10 komposisjoner, hvor improvisasjonen står i fremste rekke, og det er særlig Chiapperinis fine barytonsaksofonspill som leder an. Og det er spennende å høre den mørke saksofonen sammen med den mørkere violonen.
Ifølge internettet kan violone oversettes med stor fiolin fra italiensk. Violonen er en instrument som kan ha fire, fem eller seks strenger + enda tre. I moderne språk snakker man vanligvis for å avklare ‘typen’ av violone ved å legge til en kvalifisering basert på stemmingen (for eksempel «G violone» eller «D violone») eller utfra geografi (som i «Wiener violone»), eller ved å bruke andre begreper som har en mer presis konnotasjon (som «bassviolin», «violoncello» eller «bassviolin»).Begrepet violone kan brukes riktig for å beskrive mange forskjellige instrumenter, men det kan være vanskelig å skille mellom disse typene, spesielt for de som ikke er kjent med de historiske instrumentene til fiolin- og fiolinfamilien og deres respektive variasjoner i stemmingen.
Og en sammenligning mellom WE3 og The Trio, er ikke altfor galt. For Chiapperini er tydeligvis inspirert av John Surman i sitt fine og dype spill. Og violonen, som her må være det man betegner som en violincello, fungerer veldig godt sammen med barytonsaksofonen. Derfor er det ikke behov for noen bass i ensemblet, Pissavini, som trakterer instrumentet, klarer fint å spille både bass og cello.
Musikken har klare referanser til den frie musikken fra 70- og 80-tallet, oppdatert til 2021, særlig ved en sparsom bruk av synth og elektronikk innimellom, og som trio lager de spennende og spenstig musikk som fascinerer. Og selv om Sun Ras musikk ligger litt utenfor det disse vanligvis sverger til, fungerer de to første versjonene av Sun Ras musikk utmerket. Og andreversjonen av Sun Ras «Light on a Satellite» hvor de har med de to gjestene, blir helt annerledes enn førsteversjonen, noe som gjør sammenligningen av de to versjonene spennende.
Gjennomgående er musikken relativt cool og tilbakelent, men i femtesporet, «Horizon» synes jeg de virkelig «tar tak», med violonen som bass i et fint riff i starten, fint og kontrasterende trommespill og nydelig barytonsaksofonspill.
«6’s And 7’» forefinnes på det fine albumet «The Trio» med Surman, Phillips og Martin, og er en nydelig ballade, hvor violonen åpner som både cello og bass samtidig, med løse og «lekende» trommer i bakgrunnen, før Pissavini legger inn et bassriff som inviterer barytonsaksofonen til å være med på festen. Og det gjør Chiapperini med den største glede, og avleverer den perfekte barytonsaksofonsoloen. Deilig!
Og i avslutningen, «Impro on a Satellite Theme» går trioen, pluss pianoet, enda tettere på noen av de mest utsvevende låtene vi fikk fra Sun Ra. Dette sporet er med som «bonus track», kanskje fordi det skiller seg åpenbart ut fra resten, hvor de har en felles idé for hvor de skal musikalsk. Bonussporet blir et slags «after party» hvor fløyte og piano morer seg.
Med unntak av denne korte avslutningen, er dette et helstøpt album som bringer tankene tilbake til The Trio, med utmerket spill fra alle tre musikerne, og hvor det er spennende å høre violonen sammen med det mørke og vitale barytonsaksofonspillet og det lekte og «lette» trommespillet.
Jan Granlie
Francesco Chiapperini (bs, bcl, synth), Luca Pissavini (violone), Stefano Grasso (dr, elec), Riccardo Luppi (ts), Simone Quatrana (p)
