I denne duoen fra Sveits, er det saksofonist Jürg Wickihalder vi kjenner dårligst. Men han har gjort flere plater på Intakt tidligere, og han har spilt i en lengre periode duo med pianisten Irene Schweizer, og med Chris Wiesendangers, hvor begge prosjektene er dokumentert i Intakt-katalogen. Har elsker musikken til Ornette Coleman, Albert Ayler og Steve Lacy, så da skulle alt ligge til rette for en hyggestund sammen med en av de beste og mest personlige bassistene i verden i dag, Barry Guy, og en av Europas ledende trommeslagere, Lucas Niggli.

Mesteparten av musikken på platen, som er innspilt på Die Loft i Køln den 7. og 8. november i 2016, er laget av Wickihalder, de eneste unntakene er Barry Guys «Return Of Ulysses» og Michael Grieners «Süssholz».

Og man kan høre helt fra starten av, at her er det tre musikere som trives sammen i den lille Kølnerklubben. Wickihalders spill er i slektskap med hans forbilder, men han har allikevel en personlig stemme, som fungerer godt sammen med Guys eminente og kreative bass-spill og Nigglis lekende trommer. Spesielt liker jeg låta «The Valley», hvor man blander relativt fri jazz med tango. Og hele veien blir vi nærmest satt ut av Barry Guys eminente bass-spill. Jeg lurer av og til på om det er noe han ikke mestrer på det store instrumentet?

Når Wickihalder «trøkker til», så minner han litt om salige Arthur Blythe med sin skarpe og fine tone, og hvis du kan tenke deg en kombinasjon av Blythe, Ornette Coleman og Albert Ayler, så er du i nærheten av hvordan Wickihalder låter.

Dette er blitt en fin plate med relativt fri musikk, hvor vi møter tre musikere som koser seg i studio, og som leverer varene på strak arm.

Jan Granlie

Jürg Wickihalder (ss, as, ts), Barry Guy (b), Lucas Niggli (dr)