American double bass master-multi-instrumentalist-poet and always singular-spiritual person William Parker will receive the Lifetime of Achievement Honors at the 2024 edition of Vision Festival, which coincides with the release of two new albums of Parker.
Cereal Music is Parker’s first spoken word and poetry album, created with a long-time compatriot, vocalist, sound designer and producer Ellen Christi, who already sang Parker’s poetry on Song Cycle (Boxholder, 2001) and The Majesty of Jah [ Volume 3 of The Music Of William Parker: Migration Of Silence Into And Out Of The Tone World, Centering, 2021). Parker recites his texts, plays the double bass, shakuhachi and flute, painted the cover artwork, and as in his previous albums, his poetry and poetic observations find truth in beauty and speak truth to power. The disc version of this album offers three bonus pieces, including the most beautiful «Prayer», originally sung by Leena Conquest in Parker’s Raining on the Moon’s Corn Meal Dance (Aum Fidelity, 2007).
Christi orchestrated beautifully Parker’s poetic and wise recitations – with his unique timbre, resonance and rawness, and reassuring delivery, as well as his occasional double bass playing, within subtle yet suggestive soundscapes, all bring a similar affirmation in the beauty of life. She integrated samples from Parker’s Little Huey Creative Music Orchestra and Gnawan musicians. Parker was reminiscing and telling moving anecdotes about his late musical comrades, his motivation to be an activist, his childhood, love as a purpose of life, and other insightful life and sonic experiences, recorded in one-afternoon session at his home. Parker describes this gratifying experience as “of going inside while we are outside walking, hearing birds, or listening to the rhythm of windshield wipers, remembering the voices of Hamiet Bluiett, and laughing along the way with Fred Hopkins? Then, I sat still as images, words, and sounds came through me”. Christi says that each recitation has a different color and feeling and she could capture the feeling of the text. «You can hear life. Life is not perfect. Death is only one breath away. But our collective creativity will continue to elevate the spirit and heal the world».
Heart Trio features Parker’s soulmates and lifelong fellow travelers on the path of healing through sound – master percussionist-drummer Hamid Drake and Cooper-Moore with his hand-crafted ashimba and harp (also a master pianist). Parker plays the West African doson ngoni and assorted traditional flutes (but not the double bass). Since 2012, he three of them have been playing together in Parker’s reborn In Order To Survive quartet, butHeart Trio is, remarkably, their debut album as a trio on record. All the music was collectively composed at the time of its creation.
Heart Trio, true to its name, creates organic music played on organic materials and with infectious and irresistible, earthy grooves in a world of exponentially accelerating «technologies» whose primary stock-in-trade is to transform each of us into more readily exploitable data sets. Data sets that we do not own, rendering the very notion of self-sovereignty moot. These advanced technologies are also expertly used to build more efficient weapons of war and allow a handful of multi-billionaires to dream of populating.
Heart Trio attempts to offer another course, antithetical to destruction. Its compassionate, spiritual music is «music for sunrise and sunset. Daily music. Healing, centering, mantra, heart music». This trio sounds like one, powerful entity, with a big heart that radiates stimulating, emotional vibes, especially on «Kondo» and «For Rafael Garrett», homages to the late Japanese trumpeter Toshinori Kondo (who played with Parker and Drake in Die Like A Dog quartet) and the late American multi-instrumentalist and double bass player (who made the ney flute that Parker plays in this album). Parker himself summarizes the essence of this trio in his poetic manner: «The theory behind this music is the music itself. Empty and fill the heart and soul with sound, letting it dance. Without pretense. We are trying to get to a flow—Earth, sky, and flowing water sounds that jump out of the painting».
Eyal Hareuveni
…………
Plateselskapet AUM Fidelity har nylig utgitt to nye albumverk av bassisten med mye mer, William Parker, som viser andre sider av Parker enn som en av klodens ledende bassister.
Heart Trio er gjort sammen med to gode venner og samarbeidspartnere gjennom mer enn 30 år, Cooper-Moore, som er kjent for sitt pianospill og sine selvlagde instrumenter, og trommeslageren og perkusjonisten Hamid Drake, mens Cereal Music er laget sammen med sound designeren og vokalisten Ellen Christi. På førstnevnte plate spiller Parker doson ngoni, shakuhachi, bass dudek, neyfløyte og serbisk fløyte, mens Cooper-Moore spiller selvlaget ashimba og hoe-handle harpe og Drake spiller skarptromme og et lite trommesett. Men på Cereal Music hører vi Parker på resitasjon av egne tekster, bass og fløyter, mens Christi tar seg av sound designen, produksjonen og at hun også bidrar på vokal.
Heart Trio-platen er en måte de tre vil oppleve og frembringe helbredelse gjennom lyd. Parker har opptrådt og spilt inn mye med både Cooper-Moore og Hamid Drake i drøyt 30 år. Og de tre har vært kjernen siden 2012 i Parkers kvartett In Order To Survive. Heart Trio er, merkelig nok, deres debut som trio på plate. Drake har lenge undret seg over hvordan Parker kunne plukke opp tilsynelatende hvilket som helst instrument og spille musikk på det. Fløytene og ngoniene som Parker spiller på her, har han spilt på i mange, mange år. Det samme med Cooper-Moore – han bygde instrumentene han spiller her allerede på 1970-tallet. I Parkers notater for denne utgivelsen kan vi lese: «Teorien bak denne musikken er musikken i seg selv. Tøm og fyll hjertet og sjelen med lyd, la det danse. Uten påskudd. Vi prøver å komme til en flyt – jord-, himmel- og rennende vann som hopper og renner ut av maleriet.»
Cereal Music er William Parkers første ‘spoken word’-album – poesi og observasjoner fra et dypt og langt liv, viet til veien for å finne sannhet i skjønnhet og tale, og at sannhet er makt. Parkers ord blir ytterligere belyst av lyddesignen skapt av en like langvarig kollega på samme vei, produsenten og vokalisten Ellen Christi. William Parkers musikk – i sitt enorme omfang og formspekter – har vært elementært stoff for utallige lytteres liv i nesten fem tiår. Williams ord – enten de er publisert i bokform eller sagt fra scenen – er en del av denne musikken. De snakker om skjønnheten i selve livet, og forsterker lyset i livet som alltid er til stede, selv i de vanskelige tider vi lever i nå.
Som sitt første kunstneriske uttrykk begynte Parker å skrive både tekst og musikk som ung, da han vokste opp i South Bronx, og presenterte en alternativ oppfatning av de ofte dystre omgivelsene og levekårene i nabolaget. Denne tidlige bevisstheten om at det fantes en annen måte å være i verden på, har ført til utviklingen hans til en enestående sjenerøs kunstner og menneske.
Ellen Christis vokal bringer den samme bekreftelsen om livets skjønnhet. Hun og Parkers tidligere verk sammen, ble utgitt som The Majesty of Jah – volume 1-10. På det albumet finner vi også sporet «Baldwin» med James Baldwins mektige ord og stemme, som blir enda dypere med den soniske, musikalske «arkitekturen» skapt rundt stemmen til Christi. (Hun laget også sporet «Freedom» på samme måte, og mikset hele albumet). Da hun tok kontakt med plateselskapet for å fortelle at hun hadde begynt å jobbe med et lignende album-prosjekt, sentrert rundt Paekers talte tekster, ba selskapet umiddelbart om at hun sendte de enkelte låtene etter hvert som hun fullførte dem. Og da selskapet hørte resultatene ettersom de mottok dem, ble igjen dypt rørt, igjen og igjen.
Men først tar vi for oss Heart Trio. Her får vi sju sekvenser laget i fellesskap av de tre, innspilt i Park West Studios i Brooklyn, 1. mai 2021. Og de starter med «Atman», og allerede fra første tone i en av Parkers fløyter, hører vi at det er musikk som beveger seg et godt stykke vekk fra det hardtsvingende bass-landskapet vi er blitt vant til å høre Parker i. Men vi har hørt ham i et landskap som dette tidligere, i duo med Drake blant annet i KoncerKirken i København.
Fra start er dette noe man kunne ha forventet fra en musiker som Don Cherry. Men allikevel er det særpreget for nettopp denne trioen, starten og gjennom hele platen, er dette deilig, rytmisk musikk som griper fatt i deg, og tar deg med inn i dette fine og kreative, musikalske landskapet.
Det er noe magisk over det de fremfører, som ligger langt fra storbylivet i New York, og mye nærmere sandslettene i Nord-Afrika. Alle instrumentene til Parker og Cooper-Moore fungerer fantastisk fint sammen, og med Drakes deilige trommespill i tillegg, blir dette originalt og ytterst spennende. Og hele veien svinger det deilig og sommerlig. Det er musikk fra det innerste hos de tre, og det er tydelig at vi her har å gjøre med tre mestermusikere. Musikken er variert både i intensitet, landskap og stemning. Men hele veien er det deilig musikk.
På Cereal Music, beveger Parker og Christi i et helt annet landskap, hvor Parkers stemme ligger som viktigste element sammen med Christis vokal, over et fint lydlandskap. De åpner med «Ode to Kidd Jordan», og vi får 12 sekvenser pluss tre bonusspor, og hele veien må man konsentrere seg om Parkers tekster, som ikke akkurat er «hverdagspoesi». Og kanskje hadde det vært en fordel om tekstene hadde vært gjengitt i coveret. De har samplet sekvenser fra Parkers band The Little Huey Creative Music Orchestra inn i noen av sekvensene, et privat opptak fra Christie av Gnawan-musikere i en sekvens og fuglekvitter og vindusviskere fra Parkers bil i en annen.
Og alt dette mikset sammen av Christie og med Parkers tekster i front, gjør dette til en utgivelse som, i noen tilfeller, kan tas tilbake til beat-poetene, samtidig som alt er nåtid.
Det siste bonussporet, «Prayer» er en komposisjon av Parker som var med på platen Corn Meal Dance med bandet Raining on the Moon (AUM Fidelity, 2007), som Christie helt siden hun hørte den første gang, har hatt lyst til å bearbeide. Og her får vi den som avslutning på en ytterst original og spennende jazz & poetry-innspilling. Og hennes (nesten) opera/cabaret-vokal er bare nydelig.
Dette er blitt to utsøkte og annerledes utgivelser fra bassisten vi ofte omtaler som «verdens beste». Og sammen med gode venner har han laget to plater som vil bli stående som bautaer i den amerikanske musikkhistorien.
Jan Granlie
William Parker (doson ngoni, shakuhachi, bass dudek, ney flute, serbian flute in F#, texts, recition, bass, flutes), Cooper-Moore (ashimba, hoe-handle harp), Hamid Drake (snare drum, drum kit), Ellen Christi (sound design, production, vocals)
