Den svenske gitaristen Mattias Windemo har her gjort et nært og fritt samarbeid med landsmannen og trommeslageren Raymond Strid i ni duetter for akustisk gitar og trommer og perkusjon.
Windemo har sin bakgrunn fra jazz-, blues- og rockekonstellasjoner, og som 18-åring var han en av de yngste som hadde søkt seg inn på Musikhögskolan i Stockholms individuelle musikklinje. Her fikk han raskt en posisjon som en ettertraktet gitarist i en rekke ulike, musikalske sammenhenger.
Han utviklet etter hvert sin egen gitarteknikk, blant annet med å stemme gitaren i kvarttoner og utviklet, sammen med en gitarmaker en tohalset akustisk gitar, hvor han kan spille med en hånd på hver hals, nesten som et tangentinstrument. Han har etter det vært en spennende og nyskapende gitarist som har spilt i mange forskjellige sammenhenger, blant annet sammen med Linda Svantesson, Joackim Milder, Karin Krog, Mats Öberg med flere.
Trommeslageren og perkusjonisten Raymond Strid forbinder mange med samarbeid med saksofonistene Mats Gustafsson , Ken Vandermark, Martin Küchen, Roland Keijser og Fredrik Ljungkvist, pianistene Sten Sandell og Marilyn Crispell og bassistene Barry Guy, Per Zanussi og Joel Grip, og med band som Fire! Orchestra, Gush, Mats Gustafsson & Nu-Ensemble, Barry Guy New Orchestra, The Electrics, Martin Küchen Trio, Trepass Trio og Kege Snö, for å nevne noen få.
Samarbeidet mellom de to startet i 2005, først som trio med Mattias Risberg, men senere også som duo, og det er dette prosjektet vi her får være med på.
Sammen har de laget ni duetter, hvor alt er fritt improvisert. Windemos gitarspill har mye av det samme i seg som for eksempel de britiske gitaristene John Russell og Derek Bailey, men man kan også fornemme noe av det Sonny Sharrock holdt på med i hans spill, et landskap som også den norske gitaristen Kjetil Gutvik de senere årene har funnet seg godt til rette i. Det vil si at det ikke er så mange streite akkorder å finne i spillet, men på mange måter bruker han gitaren omtrent som Cecil Taylor brukte pianoet.
Raymond Strid trakterer skarptromme, cymbaler, diverse perkusjon og forskjellige objekter, og er svært gjenkjennbar i måten han backer opp rundt Windemos gitarspill gjennom de ni «strekkene».
Dette er utvilsomt musikk man skal høre live. For eksempel i Ladan på Hagenfesten i Dala-Floda eller i ett eller annet kunstgalleri. For det er ikke tvil om at kommunikasjonen mellom de to musikerne er viktig i en slik duosammenheng. Men har man ikke muligheten til å høre de to i en slik sammenheng, så synes jeg det fungerer helt okpå denne platen.
Musikken er eksprimentell og den krever musikere som har evnen til å lytte til hverandre og ikke bare «ture fram» for å fremme seg selv. Og det synes jeg de to har klart på fortreffelig måte på denne innspillingen. Det er ingen plate man skal lytte til som bakgrunn (hvilken god musikk skal man egentlig gjøre det?). Det er en plate man skal sette seg ned med, skru opp lyden slik at man får med seg flest mulig av detaljene både fra Windemos gitarspill og i Strids små perkusjonsinstrumenter, lukke øynene og ta denne særegne musikken til seg.
Jan Granlie
Mattias Windemo (g), Raymond Strid (dr, perc, obj)
