Historien bak denne trioen går tilbake til 2008, da Andersson traff Jeff ‘Tain’ Watts på en workshop i Danmark. Det møtet vakte beundring, og kulminerte med flere invitasjoner til Andersson om å være med i flere av trommeslagerens prosjekter. Konseptet med WAW! kom ble en realitet da Andersson og Winther innledet et samarbeid, og innså at deres samarbeidet kkunne passe perfekt sammen med en trommeslager som Watts. Ved å kombinere det hardtslående, amerikanske trommespillet skaper de en helhet som fascinerer.
Med fire komposisjoner av Winther, samt en delikat tolkning av balladen «My Old Flame» fra 1934, får vi et møte mellom det skrevne og det spontane med flyt, personlighet og selvtillit.
Jeff ‘Tain’ Watts, blir regnet som en av de mest beste trommeslagerne i sin generasjon, og hans fyldige CV viser til samarbeide med musikere som George Benson, McCoy Tyner og Harry Connick Jr, samt til tre Grammy-priser for samarbeid i Branford Marsalis-kvartetten. Pianisten Carl Winther høres relativt ofte på danske jazzklubber, og han har spilt med musikere som Jerry Bergonzi, Billy Hart og Adam Nussbaum, mens bassisten Richard Andersson, som opprinnelig kommer fra Færøyene, er er blitt omtalt som «en av de mest interessante personlighetene på den danske jazzscenen» av danske Gaffa, har gitt ut flere album som bandleder med danske og internasjonale musikere som islandske Oskar Gudjonsson, tyske Rudi Mahall, danske Kasper Tranberg og amerikanerne Ra-Kalam Bob Moses, Tony Malaby og Bill McHenry.
Carl Winther skriver relativt kompliserte komposisjoner, som blir behandlet på «typisk» amerikansk vis av trioen, hvor Watts sitt trommespill får trioen til å låte som de går rett inn på de amerikanske jazzklubbene. De starter med «Planet P», en drivende, pianobasert låt, hvor Andersson og Watts virkelig får det til å koke under pianospillet. Og de befinner seg definitivt på jazzklubb i New York på den fine «Manhattan». Her er pianospillet lett og fint, over det pågående trommespillet, før de gjør balladen «My Old Flame», skrevet av Arthur Johnston. Og etter de to delikate «hurtigløpene» i starten, er det godt å puste ut til en fin versjon av denne balladen fra 1934, som var skrevet til filmen Belle of the Nineties, med opprinnelig tekst av Sam Coslow. Nydelig pianospill, og et trommespill som viser at Watts ikke bare kan spille drivende swing, men også fint balladespill.
Deretter følger «Deconstructing Mr. X», nok et intrikat tema som de tre løser på fremragende måte, med fint samspill. Jeg imponeres over hvor godt Watts og Andersson følger Winthers ideer. Spesielt er det spennende å følge Watts sitt eminente og rytmisk, finurlige, trommespill, før de avrunder denne fine utgivelsen med «Requiem For JW», hvor de tar det fint ned igjen, og vi får en vakker komposisjon, som det hviler noe typisk dansk over, omtrent som det man ser om man sitter på et av de danske «høyfjell» på ca 100 meter, og skuer utover «hegnen».
Dette er blitt en fin plate med Winthers relativt intrikate komposisjoner i front, fremført av en utmerket trio, som etter denne utgivelsen nok vil bli å høre på en rekke jazzklubber og festivaler i Danmark. For det er på en trang jazzklubb, hvor man har et godt piano, gode lydforhold og med «en kold en fra kassen» i hånden, denne musikken fungerer aller best.
Jan Granlie
Carl Winther (piano), Richard Andersson (double bass), Jeff ‘Tain’ Watts (drums)
