Etter suksessen med debutalbumet deres WAW!, som førte til en omfattende turné i USA og Europa i 2024, er trioen nå tilbake med Steep Steps, en plate som, ifølge presseskrivet, «fanger den rå energien og det dynamiske samspillet som er finpusset på scenen».
Turneen, som besto av konserter i Philadelphia og New York, samt konserter fra Girona i Spania, til Reykjavik på Island, utviklet bandets sound på en god måte.
Historien om trioen startet i 2008 da bassisten Richard Andersson møtte trommeslageren Jeff ‘Tain’ Watts på et jazzverksted i Danmark. Det møtet utløste en musikalsk forbindelse, noe som førte til flere samarbeid. Noen år senere begynte Andersson og pianisten Carl Winther å jobbe sammen, og snart innså de at deres kombinerte energi ville danne den perfekte trioen med Watts.
Steep Steps ble innspilt i samme sesjon som deres første album, hvor vi får komposisjoner av Winther, sammen med en låt av McCoy Tyner («Inner Glimpse») og balladen «Soultrane» av Tadd Dameron.
Carl Winther er en pianist fra København, som er sønn av trompeteren Jens Winther og broren til vokalisten Marlene Mortensen. Ved siden av å ha spilt med en rekke danske musikere, har han også vært å høre med internasjonale musikere som Billy Hart, Jerry Bergonzi, George Garzone, Bill Evans (saksofonisten), Gary Thomas, Daniel Humiar, Adam Nussbaum, Till Brönner og Markus Strickland.
Richard Andersson er bassist og komponist, og kommer opprinnelig fra Færøyene. Han er bosatt i Klbenhavn, og har spilt musikk siden han mistet synet som tenåring. Som bandleder har han gitt ut flere album med danske og internasjonale musikere som Oskar Gudjonsson, Rudi Mahall, Kasper Tranberg, Jerry Bergonzi, Ra-Kalam Bob Moses, Tony Malaby og Bill McHenry. I tillegg har han også utgitt sitt soloprosjekt U-synlig, som ble rost opp i skyene her på salt peanuts*.
Jeff ‘Tain’ Watts har spilt med musikere som Wynton Marsalis, Branford Marsalis, Betty Carter, Michael Brecker, George Benson, McCoy Tyner og Harry Connick Jr. og flere andre. Han fikk kallenavnet ‘Tain’ fra den gang han spilte med pianisten Kenny Kirkland, da de var på turné sammen i Florida, og de kjørte forbi en Chieftain bensinstasjon, og bensinstasjonens navn ChiefTain lignet på navnet Jeff ‘Tain’.
Han har jobbet i film- og TV-bransjen både som musiker på det populære Tonight Show med Jay Leno i tre år. Han gjorde flere innspillinger med Branford Marsalis Quartet mellom 1985 og 2009, og han spiller en hel del med mange av sine egne grupper som f.eks. The Watts Project og Jeff ‘Tain’ Watts Quartet, samt at han har gjort en rekke spillejobber med pianistene McCoy Tyner, The George Kabler Project og Geri Allen.
På denne utgivelsen får vi fem låter som er innspilt i V Recording i august 2023. Men at det er et slags «oppsamlingsheat» etter den første utgivelsen, er jeg slett ikke sikker på. For de fem komposisjonene erf mer enn gode nok til å fortjene sitt eget album.
De starter med Winthers «You Know», som tar oss tilbake til en rekek amerikanske pianister fra 1960-tallet. Men i motsetning til litt for mange andre pianister, er det ikke nødvendigvis Bill Evans han har hentet inspirasjon fra. Allerede på den første låten får vi en fin bass-solo fra Andersson, mens Watts pisker og pusher slik bare amerikanske trommeslagere med høy kvalitet gjør det. Denne åpningen legger forhåpningene for resten av platen relativt høyt, og den følges fint opp i McCoy Tyners «Inner Glimpse».
Her hører vi Winthers inspirasjon fra Tyner, selv om hans venstrehånd ikke fungerer like mye som en slegge som hos Tyner. Men den samme energien er absolutt til stede, og både Andersson og Watts spiller ytterst drivende og fint bak det pågående pianospillet.
Etter denne kraftanstrengelsen tar de det fint ned med Tadd Damerons ballade «Soultrane», Damerons nydelige hyllest til John Coltrane, som her blir tolket på en fin måte, før vi får Winthers tittellåt, «Steep Steps». Her åpner de med en trommeintro hvor det bare er å rette ryggen og gjøre seg klare for heftig arbeid for bass og piano. Og begge kaster seg på og vi får en utmerket låt, med røtter i McCoy Tyners pianounivers. Fint pianospill, pågående og tøft bass-spill og med Watts som jager de andre framover på en utmerket måte.
Så avsluttes denne seansen med Winthers «Turning Chapter», hhvor det igjen er på tide å roe litt ned. Men selv om denne går litt «stillere i dørene» enn den foregående, er det hele vegen et energisk driv i spillet, kanskje styrt av Watts trommespill, som gjør låten til en fin avslutning på en fin plate.
Det eneste jeg har å bemerke i negativ retning, er at pianolyden ikke hele vegen er like god. Bass- og trommelyden er fremragende hele vegen, men av og til synes jeg pianolyden ikke blir «tung» nok. Men det er en bagatell jeg kan leve med. For platen er en strålende oppvisning i utmerket pianotriospill hvor alle seks beina er godt plantet i 1960- og 70-tallet, og gjennomgående synes jeg denne utgivelsen egentlig «sitter» bedre enn den første utgivelsen til trioen.
Jan Granlie
Carl Winther (piano), Richard Andersson (double bass), Jeff ‘Tain’ Watts (drums)
