Første gang jeg traff den slovenske fotografen Zigha Koritnik, var på arrangementet «Jazz Norway in a Nutschell» i Stavanger, arrangert av Vestnorsk jazzsenter i Bergen, under ledelse av Bo Grønningsæter og Lars Mossefinn. Da la man straks merke til han og hans kamera, både ute i naturen og foran scenen på konsertene.
Senere har jeg truffet han på en rekke festivaler rundt om i verden, særlig i Santa Teresa på Sardinia, hvor han har vært festivalfotograf med eget studio i kirken bak scenen på kirketorget, men også på Pennang-festivalen i Malaysia, hvor jeg i ettertid, når jeg så hans bilder, nesten ikke kunne forstå at vi hadde vært på samme festival. For så særpregede og annerledes var hans bilder fra den festivalen, som jeg kun kunne drømme om å ta lignende av.
Da jeg for noen år siden sluttet i mitt arbeid for norske Jazznytt, kom Ziga på banen og mente jeg burde bruke litt tid på å lage min egen jazzfotobok. Og som sagt så gjort, og etter et halvt års tid kom min bok, «my favorite things» ut.
Men det jeg ikke visste da, var at Koritnik over lang tid hadde planlagt sin egen bok. Men han brukte adskillig lenger tid på å få den ferdigstilt enn meg. Og grunnen til det var åpenbar. Jeg hadde ca. 48 000 bilder å gå gjennom, mens han, sikkert har en ekstra null i bakkant i forhold til mitt billedarkiv.
Men nå er boken her. Nesten 400 sider med, til dels praktfulle jazzfotos, både fra konsertsituasjonen og «backstage», og med tekster av journalisten John Kelman i AllAboutJazz, saksofonistene Mats Gustafsson, Ken Vandermark og Joe McPhee, pluyss bassisten Joëlle Léandre.
Det starter med et bilde av Miles Davis, fra Beograd i 1986, og slutter med Tom Waits fra Firenze i 1999. Mellom disse to bildene finner vi jazzpersonligheter i fleng, som freejazzmusikere som Luc Ex, The Thing, Mats Gustafsson, Joe McPhee, Carla Kihlstedt, Vernon Reid, William Parker, Kent Kessler, David S. Ware, Hamid Drake, Marc Ribot, Mette Henriette, Peter Evans, Mette Rasmussen, Anthony Braxton, Ken Vandermark, Martin Küchen, Cecil Taylor, Ornette Coleman, Peter Brötzmann, Barry Guy, The Young Mothers, Angels 10, Arve Henriksen, Per Åke HolmlanderRoscoe Mitchell, Sofia Jernberg, Paul Lovens (coverbildet) og et nydelig bilde av Mats Gustafsson og Joe McPhee, for å nevne noen av få av de mange blinkskuddene. Men vi finner også nydelige fotos av Hugh Masakela, Stanley Clarke, Sonny Rollins, Dizzie Gillespie, Charles Lloyd, Marcus Miller, Pharoah Sanders, Kenny Baron, John McLaughlin, Bill Frisell, Dave Holland og Henry Grimes, han har med flotte bilder av mange afrikanske musikere, blueslegender, og, ikke minst, stemningsbilder fra festivaler, klubber og happeninger han har vært til stede på. Se for eksempel på bildet av Roscoe Mitchell fra Nickelsdorf (side 191), en perle!
Det som gjør Koritniks bilder så spesielle, er hans evne til å komme nær musikerne. Ikke bare tett på billoedmessig, men du føler at du når inn til musikerne når du ser en del av bildene. I presseverdene4n er det noe som heter «Show, Don’t Tell!», og det er en leveregel jeg antar at Koritnik har med seg på hver eneste konsert og festival han besøker. Han forteller en hel del om musikken i de bildene han tar, og å bla gjennom dette praktverket, er nesten som å være på verdens beste jazzfestival. Mange konserter husker vi selv, og da kan boken brukes som en slags minnebok. Iandre bilder møter du musikere du selv har møtt og hørt, og ved å betrakte Koritniks bilder, føler man nesten at man er tilbake til den gangen man selv hørte bandet eller musikeren.
Ziga Koritnik har laget en jazzfotobok med bilder som ligger helt på nivå med en del fotos vi har sett fra den danske fotografen Jan Persson, eller bilder tatt av Gorm Valentin. Men her får vi en rekke bilder av musikere som ikke er med i andres fotobøker, og mange som ikke er store i det gjengse jazzmiljøet i USA. Men de er også med, men de får ikke like stor plass her som i en del andre bøker vi har sett.
Det eneste jeg savner ved boken, er en innholdsfortegnelse, så man hadde sluppet å bla seg gjennom hele boken hver gang man ville finne et bilde av den og den musikeren.
Mitt eksemplar av boken vil uansett bli liggende framme, så jeg lett kan ta den fram og bla i den for å minnes en eller annen musiker, eller en konsert.
Jan Granlie
