Fotografen Žiga Koritnik har tatt bilder av musikere siden 1987. Han bor og jobber i Ljubljana, Slovenia, hvor han er en fast gjest på musikkscenen og dokumenterer jazzfestivalen i Ljubljana, Druga godba-festivalen, konserter i Cankarjev dom og diverse andre konserter og festivaler over hele Europa. Vi har truffet han «overalt» i mange år, og han har vært aktiv foran scenen på Saalfelden jazzfestival, Konrontation i Nickelsdorf, Wien jazzfestival i Østerrike, Musique Mettisses i Angouleme, Frankrike, Womad i Reading, og Talos-festivalen i Ruvo di Puglia, Ai Confini Tra Sardegna E Jazz og Musica Sulle Bocche på Sardinia, og Vision-festivalen i New York.
Siden 1996 har han vært fast fotograf på Skopje jazzfestival i Makedonia, hvor det hvert år publiseres en kalender med bildene hans. Tidligere har han også utgitt fotoboken Cloud Arrangers, en strålende bok med hans egne, personlige jazzfotografier.
I 2001 tilbrakte han syv uker i New York, hvor han dokumenterte Vision Festival og ble kjent med de musikalske og kunstneriske begivenhetene i byen, hvor han også fikk muligheten til å stille ut i Kavehaz Gallery i Soho. I juni 2006 ble han invitert tilbake til New York for å stille ut arbeidene sine på Vision jazzfestival, på Angel Orensanz Center.
Fotografiene hans publiseres jevnlig i slovenske aviser og magasiner, så vel som i internasjonale publikasjoner.
Han er også involvert i teaterfotografering og har jevnlig samarbeidet med Mladinsko gledališče Ljubljana i mer enn 20 år. Han har i mange år hatt et tett og nært forhold til de fleste musikerne innenfor den internasjonale, moderne improvisasjonsmusikken, og hans forhold til den tyske saksofonisten og klarinettisten Peter Brötzmann (6. mars 1941 – 22. juni 2023) har vært langvarig.
Og det er Brötzmann som er fokus i hans nye fotobok. Her får vi 99 personlige og nære bilder av den tyske musikeren, og sammen med tekster av Brötzmann, John Corbett, ;ats Gustafsson, Bill Laswell, Heather Leigh, Paul Lovens og Paal Nilssen-Love, og personlige dikt til Brötzmann av Steve Dalachinsky og Joe McPhee, får vi et tett og fint møte med en av de frijazzmusikerne som har betydd mest for utviklingen av denne musikken.
Vi får en rekke spennende portretter av Brötzmann alene, både fra scenen og, ikke minst, bilder fra backstage, på reiser og i mer uformelle situasjoner. Samtidig får vi også mange bilder av Brötzmann sammen med hans mange medmusikanter. Og det spesielle i disse bildene er at vi ser den store respekten hans medmusikanter har hatt til Brötzmann.
Alle bildene er i sort/hvitt, og boken er en kjærlighetserklæring til Brötzmann og den musikken han sto for.
For den som er interessert i den frie musikken, er dette et must for bokhyllen og som «støtte» og følgesvenn mens man har noen av Brötzmanns utallige plateutgivelser i spilleren.
Koritnik har laget en nydelig bok, et verdifullt dokument om en av hans store favoritter, og mens man studerer de enkelte bildene, ser man nærmest Koritniks foran scenen eller backstage med kameraet parat for å dokumentere musikken.
Det jeg mener er viktig når man skal fotografere musikere, er å forsøke å formidle musikken via kameraet. Og her er Koritnik en mester. Han klarer på mesterlig vis å formidle musikken på en helt personlig, profesjonell og vakker måte.
Som ivrig fotograf på salt peanuts*, setter jeg Koritnik helt i toppen blant jazzfotografer sammen med Gorm Valentin og Jan Persson. Så for oss som sysler med jazzfoto, er han en stor inspirasjonskilde. Og som det står bak baksiden av boken, som jeg forutsetter er en uttalelse fra Brötzmann, og som forteller det meste om denne spennende musikken: «THIS IS OUR MUSIC. IF YOU DON’T LIKE IT, OG AWAY!
Takk, Žiga!
Jan Granlie