«45 YEARS»
ICP 1275-1
I 1958 brukte gitaristen Jim Hall begrepet «instant compositions» i coverteksten han skrev for en plate med Jimmy Guiffree for å beskrive improvisasjonen på plata. Pianisten Misha Mengelberg, en av grunnleggerne av Instant Composers Pool (ICP), vil at vi i forlengelsen av «instant compositions» skal tenke på «instant coffee» når vi tenker på ICP. På 60-tallet ble han inspirert og influert av FLUXUS-bevegelsen, fordi den ikke sto for noen ting, den hadde ingen ideer å forsvare, en tanke Mengelberg ble svært fascinert over.
Mengelberg og trommeslageren Han Bennink hadde spilt sammen siden 1961. Noen år senere, i 1964, gjorde de en turné med Eric Dolphy med et band de kalte «Last Date», som etter hvert ble til en ren nederlandsk kvartett. De allierte seg med den anarkistiske saksofonisten Willem Breuker, som på kort tid klarte å rive bandet fra hverandre. Dette syntes både Mengelberg og Bennink var en helt grei løsning. De likte musikalske konfrontasjoner. Mengelberg hadde studert komposisjon ved Universitetet i den Haag, og hans 60-talls «game piece», «Hello Windyboys», forklarer godt hans ideer. Her satte han to saksofonkvartetter opp mot hverandre, nesten som på en fotballkamp, hvor ideen om å bryte inn i hverandres opplegg, kommunisere, gå i veien for hverandre, være spontane, og se hva som skjedde, var viktige ingredienser.
Det var på mange måter forløperen til Instant Composers Pool, som nå har samlet alle sine innspillinger på ikke mindre enn 52 CDer og to DVDer, pluss en fotobok (med bilder fra bandets historie tatt av den nederlandske fotografen Pieter Boersma). Alt dette for å markere bandet/konseptet/ideens 45-årsjubileum.
Det ville tatt altfor mye plass å gå inn og anmelde hver av de 52 CDene og de to DVDene, så denne omtalen blir mer en forklaring på hva de «gale» nederlendere har holdt på med gjennom alle disse årene, enn en ren anmeldelse.
I dag består bandet av saksofonisten og klarinettisten Ab Baars, saksofonisten Tobias Delius, bassisten Ernst Glerum, trompeteren Thomas Heberer, cellisten Tristan Honsinger, klarinettisten Michael Moore, fiolinisten Mary Oliver og trombonisten Wolter Wierbos, i tillegg til pianisten Misha Mengelberg og trommeslageren Han Bennink.
Den som er en smule bevandret uti den nyere, nederlandske jazzen, vil nok hevde at denne gjengen ikke akkurat befinner seg innenfor den streite delen av den europeiske jazzen. Men skal man følge en av grunnideene til bandet, om at her skal ting skje spontant og lekent, og at man aldri vet hva man får fra denne gjengen, så er de helt i front av den europeiske improvisasjonsmusikken, uansett sjanger.
Nå er ikke dette en samling bare for Instant Composers Pool som band eller kollektiv, men mer en jubileumsmarkering for plateselskapet. Derfor foreligger det også en rekke innspillinger som ikke er hele bandet. Ta for eksempel ICP 016 «Lumps» (altså den 16. CDen) hvor vi møter saksofonisten Steve Lacy i samspill med synthesizertraktør Michael Maisvisz, bassisten Maarten van Regteren Altena og Han Bennink. Innspilt i september 1974, som låter omtrent som den skulle vært innspilt av noen av de heftigste impromusikerne av i dag, eller ICP 015 hvor vi først møter altsaksofonisten Eric Dolphy i samspill med Misha Mengelberg (p), Jaques Schols (b) og Han Bennink (dr) i Monks «Epistrophy», før vi får en kort epilog av Misha Mengelberg, hvor han plystrer, leker og spiller Monkpiano slik bare han kan det.
I denne gedigne boksen er det soloutgivelser, trioer, kvartetter, livekonserter, sirkus, kaos og mye musikk som kan betegnes som «slik Thelonious Monk ville spilt om han var i live». Vi får høre tidlige opptak med «New Acoustic Swig Duo» (Mengelberg/Bennink), Mengelberg og Bennink i trio med John Tchicai, Bennink i duo med gitaristen Derek Bailey, Mengelberg og Bennink i trio med saksofonisten Dudu Pukwana, Wolter Wierbos solo, Tobias Delius kvartett, Bennink i duo med Steve Beresford og masse annen moro. Og som hele rosinpakka i pølsehaugen, flere glitrende gode innspillinger med Instant Composers Pool-bandet. Som for eksempel førsteplata (med serienummeret 000), en innspilling fra 1967 og en av de første tingene kollektivet festet på tape, eller «Boospaadje Konijnehol» (ICP 028 og 029), som starter med en Mengelberg-komposisjon før vi får et lengre strekk kalt «Ellington Mix» som er en blanding av Duke Ellington ærverdige komposisjoner og Misha Mengelbergs gale ideer. Eller nr. 026, hvor bandet tar for seg de to komponistene Herbie Nichols og Thelonious Monk. En fryd for øret!
Så vidt jeg vet, så har ICP, som band, kun vært i Norge to ganger, en gang på Vossa Jazz og en gang på Moldejazz (men snart er de å høre på Victoria/Nasjonal jazzscene, uten Mengelberg riktignok, som har måtte kaste inn håndkledet på grunn av sykdom).
I Molde gjorde de for en del år siden en utenomjordisk forestilling i Kulturhuset, som må være en av de mest kreative og morsomme seanser som har foregått i det lokalet noen gang. Trommeslageren Han Bennink var oppunder taket og spilte. Han var utenfor huset og spilte på grusen, mens Misha Mengelberg sto på scenen med resten av bandet og snakket om kyr.
Men kan det bli musikk det er mulig å lytte til av dette? I aller høyeste grad! Det som er så spesielt med denne gjengen, er at de er gnistrende gode musikere i tillegg til at de er noen av verdens beste klovner og spilloppmakere.
Den som en eller annen gang har overvært en konsert med denne gjengen, samlet eller i mindre og andre formater, vil aldri glemme det. Dette er musikk som setter spor. Noe kan ved første lytting høres uforståelig ut og oppfattes som det reneste tull og fjas, men setter man seg ned for å følge med, så opplever man nærmest at man går inn i en transe og sitter som spikret fast i stolen. Mengelbergs «komposisjoner», kombinert med noen av Europas beste improvisatører, er som balsam for sjelen, enten de drar av gårde med noen vanvittige versjoner av Thelonious Monks komposisjoner, Benninks hvispekomp, Mengelbergs minimalisme, Mary Olivers sterke fiolin, Ab Baars klarinett eller noen av de andre musikerne i fri flyt.
Dette er en boks som beviser at god musikk enten skal presenteres live eller på plate. Dette er 52 CDer som aldri kunne fått rettferdig behandling på Spotify eller Wimp. Dette er en bunke plater man kan bruke månedsvis (om ikke år) på å sette seg inn i og forstå fullt ut. Dette er rett og slett en musikalsk skatt av de sjeldne, som alle med en viss respekt for seg selv bør foreta et rettferdig ran av sparegrisen for å få fatt i! Den kan bestilles på www.icporchestra.com for 539 euro + frakt, men vær rask, den er trykt opp i begrenset opplag.
Jan Granlie
