«Orakel»
MOSEROBIE MMPCD 116
Den svenske bassisten Torbjörn Zetterberg og saksofonisten og klarinettisten Per Texas Johansson spilte først sammen på midten av 90-tallet. Først i Johanssons kvartett og senere i Zatterbergs Hot Five. Og siden Johansson har hatt noen år fri fra jazzen, har det gått såpass lang tid før de igjen møtes musikalsk. Denne gangen sammen med et av de nye stjerneskuddene innenfor svensk jazztrommeslageri, Konrad Agnas.
De fleste låtene er skrevet av Zetterberg, men de to andre er også representert på kopmponeringslisten. Og det starter med den litt søkende «Blodspredikan», som er en litt løs ballade hvor alle tre får vist seg godt fram. Zetterberg med et bass-spill som kan minne myue om Charlie Haden. Agnas med et løst spill nesten i familie med John Christensen i glansdagene, og Johansson med et overbevisende spill som i en «blindfold» har vært umulig å ta. Jeg tror mange ville ha satt noen kroner på at det er David Murray, for det er mye av den Murrayske energien i den måten Johansson starter denne plata.
«Oraklet i Finnåker» er neste, en låt med flott og drivende komp under Johanssons «bølgende» spill. Han er nesten som er som surfer på bølgene i denne låta, eller en fem-milsløper som svever over skiløypene i fint driv. Små motbakker dukker opp, hvor han må ta et hvileskjær eller to, før det igjen glir uanstrengt videre. Dette er en låt som swinger fint og ubekymret. Jeg vet ikke hyelt hvorfor jeg tenker Sonny Rollins i denne låta, for Johansson «langer» ikke like mye ut som Rollins i soliene, sopm gjerne varer et kvarter hos Rollins.
«Insikt och utlopp» er neste, og vi møter Johansson der vi synes han er best, med bassklarinetten. Og i en såpass «laid back»-låt som denne fungerer han aller best. Zetterberg og Agnas ligger helt bakpå mens Johansson utvikler spillet fra det helt rolige, til en solo som kunne vært Eric Dolphy verdig. Nydelig fra alle tre!
«Janka!» er som et gjennomsnitt av de tre første låtene. Dette er den låten som er skrevet av Agnas, og det viser seg ved løst og ledig, og ikke minst førende trommespill. Johansson er inne i Rollins-landskapet, med en tone som er litt tung og deilig over Zetterbergs bass. Her får vi en nydelig bass-solo av Zetterberg, som er med på å ta Charlie Haden-tradisjonen videre. Deilig!
Og slik fortsetter det. Vi får «Var är storken?», en racer fra Zetterbergs hånd, som kanskje er den mest utfordrende låten for musikerne, «Oraklet på Ringvägen» en deilig låt som nesten kunne vært gjort av gode, gamle Backdoor, «Torbjörn Monk», som både kan være et hint til Thelonious Monk, og/eller til Zetterbergs tid i munkekloster for noen år siden, og «Ursprungapositionen» hvor Johansson igjen plukker fram klarinetten over et relativt frittgående bass- og trommespill, og som kan minne litt om de første platene til Don Byron, men med et mer nordisk lydlandskap, før de avslutter med den fine «Vintertid», som er en ballade, hvor stemningen er litt mørk og dyster, og vi får en nydelig og ettertenksom ballade.
«Orakel» er blitt en deilig plate fra tre av Sveriges mest spennende jazzmusikere. Og det er godt å ha Per Texas Johansson tilbake der han hører hjemme, selv om han helt sikkert gjorde en utmerket jobb som «sjukskjöterska» i den perioden han tok seg fri fra jazzen. Og her møter han de beste musikerne han kan samarbeide med. Zetterberg er en glimrende bassist, som både spiller strålende og som skriver fine melodier, og Agnas er en av Sveriges nye, svært dyktige og lydhøre trommeslagere.
Trioen legger ut på releaseturné i disse dager, og de blir å høre på Jazz är Farligt i Malmø (12/3), Studio Jazz i Umeå (14/3), Biografbaren i Eskilstuna (15/3), på Fasching i Stockholm (16/3), før de avslutter på Bellevue Jazz i Göteborg (17/5).
Jan Granlie
Per Texas Johansson (s, cl), Torbjörn Zetterberg (b), Konrad Agnas (dr)
