«School Days»
EMANEM 5016
Sopransaksofonisten Steve Lacys band School Days spilte inn denne platen live i New York i mars 1963, og ble først utgitt på vinyl av Emanem i 1975 og senere utgitt på nytt på QED, et pseudonym for Emanem-etiketten. Den kom først ut på CD på Hat Art i 1994, og igjen på Hatology i 2003. Og CD-utgivelsen på Emanem gir grunn til feiring av flere grunner. Det viktigste er at det setter dette fantastiske albumet er utgitt igjen, og at det bør være fast inventar i enhver platesamling med respekt for seg selv.
«School Days» består utelukkende av Thelonious Monk-komposisjoner. Gjennom Lacy’s innspillingskarriere gjorde han en rekke innspillinger av Monk komposisjoner. Han kom gjentatte ganger tilbake til Monk-stykker i mange forskjellige sammenhenger, og hans enorme diskografi er spekket med albumtitler som refererer til Monk eller låttitlene hans. Bortsett fra Monk selv, var Lacy en av de fineste tolkerne av Monks musikk, og Lacys egne komposisjoner avslører ofte Monks store innflytelse på ham.
Da «School Days» ble innspilt, hadde Lacy allerede gjort mange innspillinger av Monks musikk. Det avgjørende elementet som gjorde «School Days» til en strålende innspilling, var kombinasjonen av Lacys sopransaksofon og trombonisten Roswell Rudd, et partnerskap som varte i flere tiår. Lacy og Rudd høres begge svært inspirerte ut, og linjene deres veves rundt hverandre, tilsynelatende uanstrengt. På lignende måte får Henry Grimes på bass og Denis Charles på trommer kvartetten til å svinge noe voldsomt. De fire spilte komposisjonene helt i Monks ånd, noe som ikke alltid har vært tilfelle med andres tolkninger av Monk.
Sammenlignet med tidligere utgaver av «School Days», får vi denne noen viktige endringer. Lydkvaliteten er minst like god, om ikke bedre enn de andre utgivelsene. For første gang presenteres låtene i den rekkefølgen de ble fremført på konserten i New York i mars 1963. Og som en bonus til det originale albumet får vi to live-spor – «Evidence» og «Straight No Chaser», hvor Lacy spiller med Monks egen kvintett på Quaker City Jazz Festival i Philadelphia den 27. august 1960. Kvintetten med Charlie Rouse på tenorsaksofon, John Ore på bass, Roy Haynes på trommer og Monk på sedvanlig og originale pianospill, pluss Lazy på sopransaksofon, gjør fine versjoner av de to kjente låtene, med helt godkjent lyd, og selv om Monk er den som får mest plass til solier, er det en fryd å høre Lacy spille med Monk i disse to sporene, og det setter låtene med School Days» inn i en interessant sammenheng.
Personlig synes jeg kanskje at dette er en av de beste platene som i alle fall jeg har hørt med Steve Lazy, og sammen med Roswell Rudds trombone, Henry Grimes’ bass og Dennis Charles’ trommer, blir dette en strålende, musikalsk opplevelse.
Jan Granlie
Steve Lazy (ss), Roswell Rudd (tb), Henry Grimes (b), Dennis Charles (dr), Thelonious Monk (p), Charlie Rouse (ts), John Ore (b), Roy Haynes (dr)
