Så våknet man opp til nok en trist melding fra den internasjonale jazzverden. Denne gang var det saksofonisten, komponisten og buddistpresten Joseph Jarman, som hadde forlatt vår verden.
Han ble født den 14. september 1937 i Pine Bluff, Arkansas, og døde den 10, januar. Han var et av de første medlemmer av Assosiation for Creative Musicians (AACM) og medlem av Art Ensemble of Chicago.
Han vokste opp I Chicago, og på DuSable High School studerte han trommer med Walter Dyett, men skiftet til saksofon og klarinett da han blev kom inn i hæren efter eksamen på High School.
Etter hans tid i hæren i 1958, arbeidet han på Wilson Junior College, hvor han møtte bassisten Malachi Favors Maghostut og saksofonistene Roscoe Mitchell, Henry Threadgill og Anthony Braxton. Mitchell introducerede Jarman for pianisten Muhal Richard Abrams, og Jarman, Mitchell og Maghostut ble med i Abrams Experimental Band. Denne gruppen musikere fortsatte å spille sammen i en rekke forskjelloige sammensetninger, og startet AACM i 1965 sammen med Fred Anderson og Phil Cohran. Organisasjonen ble startet fordi flere fargede musikere følte seg lite verdsatt i USA, og ville gå sammen for å kjempe de fargedes sak som musikere.
Jarmans startet på denne tiden å gjøre plateinnspillinger i eget navn på selskapet Delmark. Da samarbeidet han mye med musikerne Fred Anderson (saksofon), Billy Brimfield (trompet), Charles Clark (bass), Christopher Gaddy (piano) og Thurman Barker (trommer. Men i 1969 døde både Clark og Gaddy, og Jarman oppløste bandet.
Kort tid etter at hans bandmedlemmer Clark og Gaddy døde, ble Jarman med Mitchell, Maghostut og trompeteren Lester Bowie, som akkurat hadde flyttet til Chicago, med i Roscoe Mitchell Art Ensemble. Bandet ble senere utvidet med trommeslageren Don Moye, og det er dette bandet som senere skulle få navnet Art Ensemble of Chicago. Gruppen ble for kjent for sin bruk av kostymer på scenen. Jarman hadde ansiktsmaling og har nevnt, at det var et slags shamanistisk bilde, som kom fra forskellige kulturer. Bandet flyttede til Paris i 1969 og bodde der i mange år i et slags kunstnerisk kollektiv, som også trommeslageren Steve McCall ble en del av. I begynnelsen av 70-tallet flytter Jarman tilbake til Chicago, hvor han flytter inn i en bygning i Hyde Park, med Malachi Favors som romkammerat. I 1983 går veien videre til Brooklyn, New York, hvor han bodde helt til han forlot denne verden.
Jarman var med i Art Ensemble of Chicago fram til 1993, da han forlot bandet for å fokusere på sin åndelige praksis, «en renselsesprosess» som han selv kalte det. Flyttingen ble ikke fortalt til noen andre enn de nærmeste i starten, før fansen begynte å spekulere på Jarmans helsetilstand, da han ikke kom på scenen for en Art Ensemble-konsert på Thanksgiving på Knitting Factory i 1994. Han hadde ikke mye med musikk å gjøre før i 1996, da han i januar spilte inn to plater, The Scott Fields Ensembles «’48 Motives» og duo-platen «Connecting Spirits» med Marilyn Crispell, som Fields produserte. Senere på året ba hans venn og kollega fra AACM, fiolinisten Leroy Jenkins ham om å bli med i en trio med ham og pianisten Myra Melford i Chicago, som etter hvert gikk under navnet Equal Interest. Jarman så tilbake på årene uten musikk, og uttalte at jeg var ikke klar over det, men det har på mange måter faktisk gjort meg deprimert. Han fikk deretter i oppdrag å skrive et kammerorkesterstykke, hvor han brukte sin buddhistiske lære i musikken, og i 2003 var han tilbnake i Art EWnsemble of Chicaago.
Ved siden av saksofon og klarinett spiller Jarman nesten alle instrumenter innenfor treblåserfamilien, pluss et stort utvalg av perkusjonsinstrumenter. Foruten sitt arbeid med relativt tradisjonelle jazzsammensetninger, har han komponert musikk for større orkestre og skapt flere performanseforestillinger for musikere og dansere.
Diskografi:
Som bandleder:
1966: «Song For» (Delmark)
1968: «As If It Were the Seasons» (Delmark)
1971: «Together Alone» med Anthony Braxton (Delmark)
1977: «Egwu-Anwo» med Don Moye (India Navigation)
1979: «The Magic Triangle» med Don Pullen og Don Moyue (Black Saint)
1979: «Black Paladins» med Don Moe og Johnny Dyani (Black Saint)
1981: «Earth Passage – Density» med Don Moye, Craig Harris og Rafael Garrett (Black Saint)
1983: «Inheritance» med Gari Allen, Fred Hopkins og Don Moye
1991: «Calypso’s Smile» med Don Moye (AECO)
1996: «Connecting Spirit» med Marilyn Crispell (Music & Arts)
1996: «Pachinko Dream Track 10» (Music & Arts)
1997: «Bright Moments – Return of the Lost Tribe» med Malachi Favors og Kahil El’Zabar
Med Art Ensemble of Chicago:
1967: «Numbers 1 & 2» med Lester Bowie (Nessa)
1967: «Early Combinations» (Nessa)
1969: «A Jackson in Your House» (BYG Actuel)
1969: «Tutankhamun» (Freedom)
1969: «The Spiritual» (Freedom)
1969: «People in Sorrow» (Nessa)
1969: «Message to Our Folks» (BYG-Actuel)
1969: «Reese and the Smooth Ones» (BYG-Actuel)
1969: «Eda Wobu» (JMY)
1970: «Captain Black» (America)
1970: «Go Home» (Galloway)
1970: «Chi-Congo» (Paula)
1970: «Les Stances a Sophie» (Nessa)
1970: «Live in Paris» (Freedom)
1970: «Art Ensemble of Chicago with Fontella Bass» (America)
1971: «Phase One» (America)
1972: «Live at Mandell Hall» (Delmark)
1972: «Bap-Tizum» (Atlantic)
1973: «Fanfare for the Warriors» (Atlantic)
1974: «Kabalaba» (AECO)
1978: «Nice Guys» (ECM)
1979: «Live in Berlin» (West Wind)
1980: «Full Force» (ECM)
1980: «Urban Bushmen» (ECM)
1980: «Among the People» (Praxis)
1984: «The Complete Live in Japan» (DIW)
1984: «The Third Decade» (ECM)
1986: «Naked» (DIW)
1987: «Ancient to the Future» (DIW)
1989: «The Alternate Express» (DIW)
1990: «Art Ensemble of Soweto» (DIW)
1990: «America – South Africa» (DIW)
1990: «Thelonious Sphere Monk» med Cecil Taylor (DIW)
1990: «Dreaming of the Masters Suite» (DIW)
1991: «Live at the 6th Tokyo Music Joy» (DIW)
1991: «Fundamental Destiny» med Don Pullen (AECO)
1993: «Salutes the Chicago Blues Tradition» (AECO)
2003: «Reunion» (Around Jazz/Il Manifesto)
2003: «The Meeting» (Pi Recordings)
2004: «Sirius Calling» (Pi Recordings)
2006: «Non-Cognitive Aspects of the City» (Pi Recordings)
Med Anthony Braxton:
1978: «For Trio» (Arista)
