Den amerikanske pedal steel-gitaristen, komponisten og improvisatoren Susan Alcorn, ble født i 1953, og forlot verden helt i slutten av januar 2025
Hun ble født i Cleveland, Ohio, og begynte å spille gitar da hun var tolv år og fordypet seg raskt i folkemusikk, blues og popmusikk på 1960-tallet. Et tilfeldig møte med bluesmusikeren Muddy Waters styrte henne mot å spille slidegitar. Da hun var 21, hadde hun fordypet seg i pedal steel-gitaren, og spilt i country & western- band og swingband i Texas. Snart begynte hun å kombinere teknikkene til country & western pedal steel med sine egne utvidede teknikker for å danne en personlig stil påvirket av frijazz, avantgarde, klassisk musikk, indiske ragaer, urfolkstradisjoner og forskjellige folkemusikk fra hele verden.
På begynnelsen av 1990-tallet begynte musikken hennes å vise en innflytelse fra de holistiske og feministiske «dyplytting»-filosofiene til Pauline Oliveros. Selv om Alcorn hovedsakelig var soloartist, samarbeidet hun med en rekke andre musikere så som Pauline Oliveros, Eugene Chadbourne, Peter Kowald, Chris Cutler, Joe Giardullo, Caroline Kraabel, Ingrid Laubrock, Le Quan Ninh, Josephine Foster, Joe McPhee, Vinny Golia og Ken Vandermark, LaDonna Smith, Mike Cooper, Walter Daniels, Ellen Fullman, Jandek, George Burt, Janel Leppin, Michael Formanek, Ellery Eskelin, Fred Frith, Maggie Nicols, Evan Parker, Johanna Varner, Zane Campbell, Mary Halvorson og Bill Embleton og Severn Run Country Band.
Hun skrev om musikk for det britiske magasinet Resonance and CounterPunch, og hennes artikkel The Road the Radio, and the Full Moon ble inkludert i «The Best Music Writing of 2006» utgitt av Da Capo Press. Hun bodde først i Houston, og i Baltimore senere i livet.
Jeg rakk kun å høre henne på konsert en gang, på Nattjazz i Bergen den 3. juni 2022, på festivalens åttende dag, på en fin konsert oppe på «loftet» på Verftet, sammen med gitaristen Ava Mandoza, trompeteren Nate Wooley og trommeslageren Ryan Sawyer.
Alcorns død ble kunngjort 31. januar 2025, og hun ble 72 år. Og med hennes bortgang er en av de mest originale stemmene i den moderne improvisasjonsmusikken gått ut av tiden.
Tekst og foto: Jan Granlie
