Walter Becker, den ene halvparten av duoen oppkalt etter en dildo i William Burroughs bok «Naked Lunch» fra 1959, Steely Dan, døde søndag på Hawaii. Becker ble 67 år gammel.
Meldingen fra familien gir ingen nærmere årsak for dødsfallet, men det har vært kjent en tid at Becker har vært syk. I august fortalte Donald Fagen Billboard at «Walter’s recovering from a procedure and hopefully he’ll be fine very soon».
Slik gikk det dessverre ikke. Beckers lege rådet ham i forbindelse med konsertene til Steely Dan i sommer under Classic East- og Classic West-festivalene i New York og Los Angeles til ikke å reise fra sitt hjem i Maui, Hawaii.
I en pressemelding sendt ut på søndag skriver Donald Fagen at
«Walter Becker was my friend, my writing partner and my bandmate since we met as students at Bard College in 1967. We started writing nutty little tunes on an upright piano in a small sitting room in the lobby of Ward Manor, a mouldering old mansion on the Hudson River that the college used as a dorm.
«We liked a lot of the same things: jazz (from the twenties through the mid-sixties), W.C. Fields, the Marx Brothers, science fiction, Nabokov, Kurt Vonnegut, Thomas Berger, and Robert Altman films come to mind. Also soul music and Chicago blues.
«Walter had a very rough childhood – I’ll spare you the details. Luckily, he was smart as a whip, an excellent guitarist and a great songwriter. He was cynical about human nature, including his own, and hysterically funny. Like a lot of kids from fractured families, he had the knack of creative mimicry, reading people’s hidden psychology and transforming what he saw into bubbly, incisive art. He used to write letters (never meant to be sent) in my wife Libby’s singular voice that made the three of us collapse with laughter.
«His habits got the best of him by the end of the seventies, and we lost touch for a while. In the eighties, when I was putting together the NY Rock and Soul Review with Libby, we hooked up again, revived the Steely Dan concept and developed another terrific band.
«I intend to keep the music we created together alive as long as I can with the Steely Dan band.»
Selv om det var Don Fagen som fikk det meste av oppmerksomheten, var det aldri tvil om at Steely Dan var Steely Dan like mye på grunn av Walter Becker.
Det var med deres tredje plate «Pretzel Logic» fra 1974 de ble virkelig kjent, deretter kom deres mest kjente album på rad og rekke. Med den påfølgende serien «Katy Lied», «The Royal Scam» og «Aja» fram til 1977, framsto det «klassiske» Steely Dan, med etterhvert svært tydelige jazzreferanser.
Etter denne serien kom så etter lang — og problematisk tid — plata «Gaucho» i 1981, ei plate som brøt musikalsk med det som hadde gått før den. Walter Becker hadde blitt avhengig av heroin. Hans daværende kjæreste døde tidlig i 1980 av en overdose. Etter utgivelsen av plata ble Steely Dan lagt ned og de to gikk hvert til sitt. Becker flyttet til Hawaii, ble avvendt og begynte å durke avokado.
På midten av 1990-tallet begynte Steely Dan å spille sammen igjen og turnerte de siste årene over hele verden. Første gangen de var i Norge var i september 2000 i Spektrum i Oslo. De var tilbake samme sted i 2003. Siste gangen de var i Norge var i juli 2007 under dette årets Moldejazz.
Tekst: Johan Hauknes
