Terje Bjørklund er gått ut av tiden – en ener har lagt hornet sitt ned for godt.
Det er vel få som har satt større preg på organisering av og funksjonelt og musikalsk innhold i det norske jazzsamfunnet enn den eminente pianisten fra Narvik, Terje Bjørklund.
Torsdag morgen, 3. oktober, gikk Terje Bjørklund bort ved Øya helsehus i Trondheim, 79 år gammel. Terje Bjørklund ble født 2. januar 1945, og vokste opp i Narvik. Musikkinteressen kom tidlig, ikke minst som følge av at Terjes familie og hans onkel, jazzmusikeren Odd Bjørklund, bodde i samme hus.
Allerede som tenåring spilte han i flere band i Narvik, her spilte han også med den vel ett år eldre Narvik-gitaristen Thorgeir Stubø. Stubø og andre øvde på gymnaset, og Bjørklund var snart som han har beskrevet det selv, «… innrullert i et miljø der det dreide seg om å drikke kaffe, spise muffins og spille jazz». Steinar Kristiansen beskrev det som skjedde slik: «I [19]61 ble det dannet et musikkens Mjølner [i Narvik] som minnes med glede: Viggo Hansen – trombone, Thorgeir Stubø – gitar, Terje Bjørklund – piano, Svein Haugen – bass og Reidar Knudsen – trommer».
Til Oslo for å gjøre seg jazz
I 1963 dro Bjørklund sørover for studier ved Universitetet i Oslo. Det tok ikke lang tid før han også ble en del av den unge kretsen rundt Karin Krog. Bjørklund var snart en av de aller fremste jazzpianistene i Norge som forsto og brukte det nye jazzspråket som vokste fram på den tiden.
I 1965 kom oktoberrevolusjonen til Oslo. Som i New York i oktober 1964, gjorde også jazzmusikere i Oslo kort prosess med manglende offentlig støtte, for få spillesteder, og få eller ingen muligheter til å få utgitt sin musikk. Anførende Karin Krog fikk med seg andre unge musikere med interesse for den nye frie jazzen, som Terje Bjørklund, og dannet musikerorganisasjonen Norsk Jazzforum. Norsk Jazzforum, som ikke må blandes sammen med dagen paraplyorganisasjon Norsk jazzforum, ble helt sentral i det som skjedde i norsk jazz de neste årene. Også i å få internasjonal jazz til Norge. Egil Kapstad fikk i oppdrag å lage et verk for et større ensemble, og svarte med verket Syner, som ble den første av i alt to utgivelser på Jazzforums egen label. På piano i dette verket var Terje Bjørklund.
Nordnorsk studenthjem, «Nordnorsken», ved Ringveien i Oslo på Berg, var et ankerfeste for mange studenter nordfra. Her bodde også Kjell Bartholsen og andre jazzmusikere nordfra. Og hit kom de lokale. «En dag sto det en ung fyr med skinnjakke og spurte om han kunne få spille med oss», har Bjørklund fortalt, «det var Jan Garbarek».
Bjørklund var en sentral bidragsyter til den nye, unge jazzen som vokste fram rundt klubbene i Oslo, og ikke minst ble han en del av Jan Garbareks unge kvartett. Bare 19 år gammel, i 1964, sto han fram på fjernsyn på NRK, i den nye musikkprogramserien Tonetreff med egen trio, med Per Løberg og Jon Christensen, var det vel. Med Karin Krog samarbeidet han også tett i disse årene, slik vi ikke minst kan høre på Krogs album Joy fra 1968.
Under konstruksjon
Det finnes et fjernsynsopptak gjort av NRK, der Jan Garbareks kvartett i juni 1966 fikk i oppdrag å presentere Kongsberg for seerne ved åpningen av den andre jazzfestivalen i byen. Der spiller kvartetten Charles Lloyds «Island Blues», som på det tidspunktet ikke var ordinært utgitt. Låta hentet de sannsynligvis fra Lloyd-kvartettens repertoar under konserten på Club 7 i Edderkoppen, 7. mai det samme året.
Bjørklunds solo er filmet foran Bergmannen i Hyttegata, før opptaket med kvartetten avsluttes i Magasinparken. Disse innledende minuttene av dette programmet er meget severdige og kan anbefales. Jeg nevner dette også fordi det egentlig er skremmende lite som har overlevd av opptak med Terje Bjørklund fra denne perioden. Dette året spilte Garbareks kvartett både på Kongsberg og i Molde.
I 1971 avsluttet han sine studier ved UiO, med magistergrad i musikkvitenskap. Han gikk umiddelbart videre med komposisjonsstudier ved det som da var Musikkonservatoriet i Oslo, og som i 1973 ble omdannet til Norges Musikkhøgskole. Her fikk Bjørklund studere komposisjon med en av de fremste av de unge modernistene i norsk musikkliv på den tiden, seinere professor Finn Mortensen.
Parallelt med sine studier i Oslo spilte Bjørklund aktivt jazz, og han ble ofte brukt når utenlandske jazzmusikere kom til byen. Han fikk slik spille med, nærmest selvfølgelig, Dexter Gordon, men også med Art Farmer, Phil Woods, Johnny Griffin, og andre.
Trondheim kaller
Men Bjørklund så ikke sin framtid som utøvende jazzmusiker, på tross av et gedigent talent. I 1973 flyttet han til Trondheim og tok opp virket som lektor ved Musikkonservatoriet i Trondheim. Det var et aktivt jazzmiljø i Trondheim på denne tiden, men i 1972-73 var det ikke mange spillesteder utenom Samfunnet og høyskolemiljøet. Bassisten Bjørn Alterhaug som også hadde fått i gang undervisning i arrangering av musikk ved den daværende lærerhøgskolen. En slags kime var lagt.
Da Terje Bjørklund kom til byen ble han trukket inn i og sto sentralt i alle de prosessene som la et videre grunnlag for det vi de siste tiårene har kjent som karakteristisk for Trondheimsmiljøet. I 1974 tok noen musikere, med Alterhaug og Bjørklund som to av de aktive, initiativ til å etablere en jazzklubb utenfor høyskolemiljøene og Studentersamfunnet. Jazzklubben Trubadur Jazzhus åpnet våren 1974. På åpningskonserten spilte en kvartett med sentrale Trondheimsmusikere, Ove Stokstad på saksofon, Lars Martin Thomassen på trompet/flygelhorn, Alterhaug på bass og Kjell Johansen på trommer. Og Terje Bjørklund på piano.
Etter hvert vokste ideen fram om å etablere en genuin linje for utdanning av utøvende jazzmusikere ved konservatoriet. Tradisjonelt hadde motstanden fra det klassiske miljøet vært stor, men Terje Bjørklund sto sentralt i arbeidet med å få på plass, ikke minst også økonomisk, jazzlinja i 1979.
Jazzmusikeren Bjørklund II
I noen år fra 1979 ble Bjørklund – som etter hvert hadd vært mer aktiv som komponist og lærer, enn som utøvende musiker – noe mer aktiv på jazzfronten igjen. Han var med på Bjørn Alterhaugs Spellemannvinner i 1979 Moments. Han var også med i Thorgeir Stubøs band, da Stubø vant Spellemannprisen for 1981 med Notice.
Omtrent på denne tiden var Bjørklund også pianist i Warne Marsh’s norske band. Trompetisten i bandet var Torgrim Sollid. Under Moldejazz i 1982 ga den norske sekstetten to klubbkonserter, fredag kveld og lørdag ettermiddag, i klubben Lucullus. I forbindelse med Terje Bjørklunds bortgang minnes Sollid samarbeidet slik: Det var «magikonsert i Molde i 1982, Terje på plass ved pianoet, samspillet mellom Warne Marsh og han var mirakler. Etter konserten går Warne bort til Terje og sier: ‘Jeg har spilt med tre virkelig gode pianister i mitt liv så langt, nr. 1 Lennie Tristano, nr. 2 Bill Evans og den tredje er deg’»!
Sollid avslutter: «så vidt jeg kunne se var det bare så vidt Terje klarte å ta innover seg den beskjeden. … Et så vakkert menneske og slik en nydelig deltagende musiker!»
Samtidig med dette, jobber Bjørklund som lærer og skriver på det som skal bli læreboka Moderne jazzimprovisasjon. Første utgaven ble gitt ut på Norsk Jazzforbunds forlag ODIN i 1983, utgitt som den første – og eneste – læreboka som ble utgitt på ODIN. Med Arne Nøsts impresjonistiske illustrasjoner, er boka fortsatt verdt å lese … og nyte, også for ikke-musikanter. En andre utgave ble utgitt i 2000 på Norsk musikkforlag.
Bjørklund beskriver i Jan Ditlev Hansens gedigne historiebok om jazzen i Nord-Norge, Nordlands trompet, denne tiden: «Reidar Ulvik var [jazz]læreren til Odd [Bjørklund, Terjes onkel]. Han lærte ham akkorder. Da jeg senere jobbet … i Trondheim, flyktet jeg gjerne fra alle lydene på jobben til Palmehaven på Britannia. Der fant jeg fred til å skrive læreboka i jazzimprovisasjon.
«Det skjedde til tonefølget av nettopp Reidar Ulvik, som avsluttet sin karriere som pianist i Palmen», avslutter han! Det var ingen overraskelse da Buddy-prisen for 1983 ble tildelt Terje Bjørklund.
Yesterday songs
Der kunne ringen være sluttet. Men i 2014 fikk vi en julegave fra Bjørklund: Dobbelt-CDen Yesterday Song. Første CDen var et opptak av Bjørklunds suite The Wedding, tatt opp på Dokkhuset, 6. juni 2009. Den andre CDen var opptak med Terje Bjørklund fra 1972 og 1980-82.
I tillegg til sitt virke som jazzmusiker og lærer, har Bjørklund en omfattende verksliste som komponist. Han var festspillkomponist for Festspillene i Nord-Norge i 1993, og ved Vinterfestspillene på Røros i 2004. Han har laget flere store verk som bygger bro mellom komponert og improvisert musikk. Det nevnte verket The Wedding er ett av disse, skrevet for jazzlinjas 30-årsjubileum i 2009. I 2016 ble Terje Bjørklund utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden, virkelig en passende heder til en som hadde vært med å skape og legge grunnlaget for det moderne jazzmiljøet i Hellig-Olavs egen by.
En dyktig pianist og musiker, komponist og lærer er gått bort. Terje Bjørklund sto midt i den norske varianten av oktoberrevolusjonen, han var sentral i å legge fundamentet for den nye norske jazzen som kom tidlig på 1970-tallet. Han kjempet fram og la fundamentet for jazzlinja ved Musikkonservatoriet i Trondheim, og ledet den fram mot det som i dag er en av de største, mest markante og særegne lærestedene for håpefulle, unge jazzmusikere.
Vi er mange som i dag bøyer hodet i takknemlighet for din innsats, Terje. Takk!
Hvil nå i fred, gode mann.
Tekst: Johan Hauknes
Foto: Erling Wicklund, NRK
