I går ble Spellemannprisen 2024 utdelt. At utdelingen skjedde over Youtube, tilsynelatende med liten interesse fra nasjonale medier, styrker inntrykket vi sitter med at kvalitetsmusikk neglisjeres i den norske offentligheten.

Den siste Spellemann
Spellemannprisens marginalisering av så godt som all musikk som faller inn under salt peanuts*’ slagord, Improvisert og annen sterk musikk, under prisutdelingene de siste årene har vært kritisert. Dette var da også en av de underliggende årsakene til at det norske miljøet for improvisert musikk etablerte arrangementet Jazzprisen i 2023. Kritikken har vært overveldende, men arrangørene av Spellemannprisen har holdt på at de har valgt de riktige og virkningsfulle strategiene i dagens mediesituasjon, der sosiale mediekanaler og strømmemedier framstår som den viktigste informasjonskanalen for ny musikk.

Igjen ser vi det som har vært vårt hovedanliggende gjennom mange år: Det er del av en trend der de allmenne musikkaktørene legger seg flate for en kommersielt styrt logikk, der den eneste musikken som fortjener oppmerksomhet, er den som svarer til den høykommersielle musikkindustriens oppfatning av hva som er «verdifull» musikk. En kjapp gjennomgang av norske avisers nettpublisering dagen etter utdelingen bekrefter vår vurdering.: Spellemannprisen neglisjeres.

Jeg har gjennomført søket slik: Et nettsted-spesifikt Googlesøk for rotkatalogen avisnavn.no med ett stikkord «Spellemannprisen» er gjennomført for det jeg kaller nasjonale nyhets- og kommentarmedier: avisene Klassekampen, Aftenposten, Dagsavisen, VG og Dagbladet, samt NRKs nettavis NRK.no. Søket er begrenset til publisering som har skjedd de siste 24 timer, fra kl. 11.00 24. april, til samme klokkeslett 25. april 2025. Med dette søket forventer jeg å fange opp både redaksjonelle artikler, nyhetsartikler og korte ‘ticker‘-meldinger, i den grad de er indeksert av Googles bot-er i løpet av det siste døgnet. Google oppdater indeks-basen kontinuerlig, der hele eller deler av nyhetsmedier som disse, normalt vil bli indeksert fra en til flere ganger hvert døgn.

For hvert av nettstedene er i tillegg et utvalg førstesider gjennomgått visuelt; hovedsiden i rotkatalogen, førstesiden i seksjon ‘Kultur‘ og ‘Musikk‘ der de er relevante, eller tilsvarende.

I dag, fredag 25. april, kl 11.00, har Aftenposten i løpet av de siste 24 timene nettpublisert to saker: En nyhetsartikkel hentet fra NTB om at Maj Britt Andersen fikk Hedersprisen (salt peanuts* gratulerer!), og en kommentarartikkel om utdelingen. Dagsavisen publiserte den samme NTB-meldingen, som eneste rapport, samt som Aftenposten, en kritisk kommentarartikkel. Altså; både Aftenposten og Dagsavsien har publisert bare én redaksjonelt produsert artikkel om utdelingen, og de er begge sterkt kritiske til hele prisutdelingen. Klassekampen har ikke publisert noen oppslag om utdelingen i løpet av de 24 siste timene,

Dagbladet har én artikkel publisert, og den ble offentliggjort før utdelingssermonien hadde begynt, med en ikke overraskende tittel, «Kjendisene strømmer til prisutdelingen». VG har en artikkel publisert, som hovedsakelig bare lister opp de nominerte i alle kategoriene og peker ut vinnerne, med et minimalt redaksjonelt innhold utover dette. NRK har publisert én oppsummerende nyhetsartikkel om utdelingen, og seks ‘ticker’-meldinger fra regionalkontorene om enkeltpriser som er gitt til artister fra regionen, «Spellemannpris til sørlendinger» fra Agder-kontoret kan stå som et eksempel. NRK vinner på at de har en egen seksjon for nyhetsmeldinger med tittel «Spellemannprisen», der hovedbildet er et flott bilde av Hedvig Mollestad da hun fikk prisen i Åpen klasse for Ekhidna i 2020. Men under denne er det kun én melding: Ođđasats forhåndsmelding om prisutdelingen.

Det er altså kun to redaksjonelle oppslag i alt i disse mediene om utdelingen, utover opplistinger av vinnere. Disse to hovedoppslagene i dagens nasjonale nyhetsmedier er begge omtaler av Spellemannprisen som kommentarartikler av navngitte musikkjournalister. I Dagsavisen spør Geir Rakvaag «Maj Britt Andersen fikk Spellemanns hederspris torsdag … var det mange som fikk alt dette med seg?». I Aftenposten kommenterer Robert Gjestad utdelingen med «mye er feil med Spellemannprisen akkurat nå». Med  unntak for de to, nevnte kommentarartiklene, har ingen aviser oppslag verken på nettavisenes første side, eller på første side i seksjonene ‘Kultur‘ og ‘Musikk‘.

Var den 54. utdelingen av Spellemannprisen siden de første prisene ble utdelt i 1972, den siste? Har nå den siste spikeren blitt satt i kista?

Et utvalg av årets vinnere
Årets vinnere innenfor kategorier som naturlig faller inn under vår redaksjonelle profil er beskrevet nedenfor.

Vi i salt peanuts* gratulerer vinnerne!

Jazz – Signe Emmeluth – BANSHEE

Klassisk – Eldbjørg Hemsing – Hillborg: Violin Concerto no 2 / Liquid Marble

Samtid – Kristine Tjøgersen – Between Trees

Åpen Klasse – Susanna – Meditations on Love

Årets internasjonale suksess – Vilde Frang – Elgar: Violin Concerto

TONOs Komponistpris – Kristine Tjøgersen. Foto: Frederic Boudin.

Årets Hederspris – Maj Britt Andersen. Foto: Javad Parsa / NTB

Johan Hauknes