Paven kommer! Til Kongsberg!
Ved et mirakel havnet scenen som ble skapt for Pave Johannes Paul den andre på Kongsberg.
Paven kom til Oslo i 1989 og den scenen som ble bygget på Akershus for å motta ham, endte til slutt i Kølabånnparken. Et mirakel om det er noen.
I juli 1989 var det tid for 25-års jubileumsfestival på Kongsberg. Med Erling Wicklund som opp-, eller var det ned-kneppet, – konferansier ble det organisert en gratiskonsert her på bredden av Lågen, midt i dette årets tropiske sol. Alt skjedde under hatten av den nye Pavescenen i Kølabånnparkeb, med verdenskula skinnende på toppen.
For å markere åpningen av denne nye pavelige friscenen i Kølabånnparken hadde festivalen anlagt et bredt friprogram, basert på det beste festivalen hadde på programmet dette året.
Vi ble virkelig presentert for et fantastisk program på Lågenbredden denne dagen. Etter en duo med Niels Lan Doky og Dag Arnesen over «The Nearness of you», introduserer Erling Wicklund programmet ved å parafrasere kvartetten Ballade sin «Og det var Nordmanns vis» og derfra får vi et fyrverkeri med David Murray, Nils Petter Molvær, Arild Andersen og Alex Riel.
Riktignok får vi en klein presentasjon med Karen Mantler og Charlie Parkers «Confirmation». Men heldigvis redder Jimmy Heath konfirmasjonsdagen.
Men vi fikk også en versjon av «Tenor Madness» med David Murray, Jimmy Heath og Knut Riisnæs som overgikk det meste. Så fortsatte det med Sonny Rollins «St. Thomas», hvor Nils Petter Molvær viste seg fram som en strålende post-bop-trompetist.
Og hvor vi ikke minst fikk høre uruguaianske Ruben Rada som innledende musiker – en fantastisk musiker – som en seinere kveld under festivalen dro med seg sitt publikum ut på gata etter konserten på Narvesen – syngende og svingende fortsatte de ut i svarte natta i Storgata. Those were the days…
Så får vi bare tilgi festivalen og NRK for å tvinge Karen Mantler fram på scenen med et kleint munnspill. Det som lever videre i minnet er å se Jimmy Heath og David Murray på samme scene, sammen med Knut Riisnæs, Arild Andersen og Alex Riel. Det er nok i seg selv. Og nå kan vi oppleve det igjen.
Nyt!
Tekst: Johan Hauknes
