Ny oppvarming fra Kongsberg-historia. Det er ett navn som skinner i Kongsbergjazzens annaler gjennom de vel femti år – Sonny Rollins. Festivalen tok ham til Norge for første gangen i 1971, tre år seinere var han tilbake med egen kvintett, før han i 1979 var på plass med en kvartett. Mens NRK TV var på plass både i 1971 og i 1974, var de dessverre fraværende i 1979. 1974 – og 1979 – kommer vi tilbake til seinere i denne serien.
Først skal vi til 1971. Sonny Rollins hadde tatt seg en lang periode «woodshedding», som det gjerne omtales som. Det var nok en stor risiko festivalen tok da de booket ham. Han hadde ikke gitt ut noen plate siden «East Broadway Run Down» i 1966 og etter at han var i København i september 1968 var det få som visste hvor han var.
Da Sonny Rollins landet på Fornebu utenfor Oslo hadde han med seg siste nummeret av musikktidsskriftet DownBeat, datert 24. juni 1971, med et bilde av ham selv og overskriften «Wanted!!! Sonny Rollins». Triumferende kunne festivalen sende telegram til tidsskriftet om at Sonny Rollins var på Kongsberg.
Etter noen dager for seg sjøl i skogen oppunder Gruveåsen rett utenfor Kongsberg var Sonny klar.Til Stein Kagge i Aftenposten sa han, «en asfaltamerikaner som meg får inspirasjon der oppe».
Han kom aleine til konserten i kinoen 25. juni – det var vel noen musikere i Norge som kunne være med? Og en stjernetrio ble satt opp til ham – Arild Andersen som bassfører, Bobo Stenson som tangentmester og Jon Christensen som stikkesjef. Og Sonny som sjefen over alle sjefene. En øving og så rett på scenen, – «Do you guys calypso?» spør han, og drar i gang med «St. Thomas» i følge jubileumsboka «Jazz på trass».
Salen var så full at festivalsjef Per Ottersen og andre funksjonærer måtte sitte og ligge på gulvet. Forventningene var høye – skyhøye. Men så vidt jeg skjønner fra alle historiene om konserten fra de som var til stede må forventningene ha blitt tilfredsstilt. Sonny was back!
Det redigerte NRK-opptaket ble på 33 minutter. Vi får høre «Sunnymoon for Two» og «In a Sentimental Mood».
Kos deg!
Tekst: Johan Hauknes
