Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Innlegg

Peter Opsvik R.I.P.

Mannen med de mange talenter, industridesigner, saksofonist, og bildende kunstner Peter Opsvik gikk bort 30. september i år, 85 år gammel.

Peter Opsvik ble født i 1939 og vokste opp på Sunnmøre som sønn av en møbelprodusent. Møbler skulle også bli det de aller fleste forbinder ham med. Men han fulgte ikke i sin fars fotspor som møbelfabrikant, han ble i stedet en av de aller viktigste møbeldesignere innenfor moderne skandinavisk design.

Ideene hans var mange, like mange som det er måter å sitte på, arbeide på, hvile på, i hans mange ulike møbeldesign. Hans Balans, Garden, Duo, Sitti og Capisco, og en lang rekke andre, er kjent over hele verden. I film- og TV-universet Star Trek har Opsviks møbler vært iøynefallende til stede for å demonstrere en teknisk avansert framtid.

Opsviks mange kunstdesign er en del av vårt felles forestilling om en bedre, lettere og mer behagelig framtid. Det største symbolet på Opsviks kreativitet og nyskaperevne, er nok allikevel det første møblet han designet, stolen som vokser med deg: Få barn i Norge født etter 1980 er vokst opp uten å ha tilbrakt store deler av barndom og ungdom på en Tripp Trapp.

Etter studier, først ved Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen, deretter ved Statens kunstakademi i Oslo, fikk unge Opsvik designjobb hos Tandberg radiofabrikk i 1965. De neste årene bidro han blant annet til designet av Tandbergs reiseradioer TP3 og TP4.

Det var da den eldste sønnen Tor, født i 1969, var to år og skulle sitte ved bordet, at ideen om Tripp Trapp-stolen vokste fram. Siden 1973 har Tripp Trapp-stolen vært så godt som uforandret. I evolusjonsteori er lang og rik levetid for en art eller variant, en konsekvens av at den er meget godt tilpasset sine omgivelser, og at den utnytter effektivt de rammebetingelsene som nisjen den opererer, i setter. Tripp Trapp er en slik art. I dag er det solgt godt og vel 15 millioner stoler, og mange av disse har også skiftet eiere flere ganger, og blitt gitt til nye generasjoner. Tripp Trapp-stoler har nok byttet eiere over 25 millioner ganger.

Peter Opsvik var også opptatt av musikk, og hans musikk var først og fremst jazz. Som alt- og barytonsaksofonist, var Opsvik blant annet mangeårig medlem av Christiania jazzband og Christiania 12, og skapte også selv nye arenaer for utøvelse av jazz. I samarbeid med kontorstolprodusenten HÅG initierte han to LP-plater under mottoet Happy new chair. Sammen med Jon Larsen, Per Frydenlund og Svein Gusrud ga han i 1985 ut albumet Guitar Sax Guitar & Bass. I 1999 ga han ut albumet Woodwind, med sønnen, bassisten Eivind Opsvik, med Bjørnar Andresen, Helge Lien og andre. Peter Opsviks bok Rethinking Sitting redegjør for hans tilnærming til design, og hans mange nye måter å konseptualisere det å sitte på.

Opsvik fikk en rekke priser og utmerkelser for sitt virke. I 1973 mottok han og Christiania Jazzband Spellemannprisen. For sine design har han blant annet mottatt

  • Norsk designråds «Merket for god design» flere ganger 1972-2011
  • Nor-In prisen, 1981
  • Årets møbel, Norge, 1983 (Balans Wing)
  • Nor-In prisen, 1985 (Cylindra kubbestol og bord)
  • Innovasjonsprisen, Norge, 1986 (Garden)
  • Jacob-prisen, Norge 1986 (Balans stoler)
  • Årets Møbel, Norge, 1989 (Balans Oposit)
  • Klassikerprisen, Norge, 1996 (Tripp Trapp)
  • Søderbergsprisen, Sverige, 2000 (for banebrytende, bevegelige og variable møbler)
  • Klassikerprisen, Norge, 2001 (Håg Capisco sadelstolen)
  • Klassikerprisen, Norge, 2003 (Håg Balans Vital)
  • Nominert til INDEX:Award, 2005 (HÅG Swing)
  • Nordiska Designpriset, for 2007
  • Anders Jahres kulturpris, Norge, 2008
  • IF Produktdesign, 2010 (Håg Capisco Puls)
  • Red Dot, 2010 (Håg Capisco Puls)
  • Jacob-prisen, Norge, 2012
  • Red Dot, Best of Best, 2014 (Nomi barnestol)

 

Vi lyser fred over Peter Opsviks minne. Hvil i fred.

Johan Hauknes