Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Skiver du bĂžr ha

ROY BROOKS

Den amerikanske trommeslageren Roy Brooks var pÄ denne kloden fra 9. mars 1938 til 15. november 2005. Han ble fÞdt i Detroit, og startet Ä spille trommer i barndommen, og hans tidligste opplevelser av musikk kom gjennom moren, som sang i kirken. Han var en dyktig basketballspiller i tenÄrene og fikk stipend for Ä gÄ pÄ Detroit Institute of Technology, en studie som kun varte i tre semestre, da han i stedet for Ä studere dro pÄ turné med Yusef Lateef.

Etter en tid med Lateef og Barry Harris spilte han med Beans Bowles og med Four Tops i Las Vegas. Han spilte med Horace Silver fra 1959 til 1964, blant annet pĂ„ albumet «Song for My Father», og i 1963 ga han ut sitt fĂžrste album som leder. Deretter frilanset han i New York City gjennom 60- og begynnelsen av 1970-tallet, og spilte med Lateef igjen fra 1967 til 70, Sonny Stitt, Lee Morgan, Dexter Gordon, Chet Baker, Junior Cook, Blue Mitchell, Charles McPherson, Pharoah Sanders, Wes Montgomery, Dollar Brand, Jackie McLean, James Moody, Charles Mingus og Milt Jackson. PĂ„ innspillingen «The Free Slave» fra 1970 samarbeidet han med Cecil McBee og Woody Shaw, og senere i 1970 ble han med i Max Roachs ensemble M’Boom, og i 1972 startet han ensemblet The Artistic Truth.

Brooks konserter inneholdt ofte uvanlige instrumenter som sag og trommer med vakuumrÞr satt opp for Ä regulere tonehÞyden. Han fikk etter hvert rykte for sin ofte bisarre oppfÞrsel pÄ og utenfor scenen, og innimellom sÞkte han behandling for Ä bedre sine psykiske lidelser.

I 1975 forlot han New York og returnerte til Detroit, og begynte Ä bruke litium for Ä regulere oppfÞrselen. PÄ 80-tallet kom han tilbake til The Artistic Truth og spilte regelmessig i Detroit med Kenny Cox, Harold McKinney og Wendell Harrison. Med disse tre var han med Ä grunnlegge M.U.S.I.C. (Musicians United to Save Indigenous Culture), og senere grunnla han ogsÄ Aboriginal Percussion Choir, et ensemble viet bruken av ikke-vestlige perkusjonsinstrumenter. PÄ 1990-tallet minsket interessen for Detroits jazzscene, og Brooks sluttet Ä ta medisiner. Han begynte igjen Ä bryte sammen pÄ spillejobber, og i 1994 ble han institusjonalisert i tre uker.

I 1997 truet han naboen med hagle under en tvist om noen mistede nÞkler, og han ble siktet for overgrep, men ble erklÊrt mentalt uegnet til en rettsak og ble dÞmt til mental behandling. Han savnet imidlertid mange av sine venner og avtaler, og i 1999 truet han en annen nabo med et en machete pÄ grunn av eiendomsrett til et tilstÞtende tomt. Da han ble dÞmt til videre psykiatrisk behandling forsvant han, og da man fant ham ble han fengslet sent i 2000. Han sonet i Marquette fengsel fram til 2004, da han ble plassert pÄ sykehjem. Han dÞde der sent i 2005.

I lĂžpet av karrieren gjorde han flere album i eget navn, pluss at han er Ă„ hĂžre pĂ„ flere innspillinger med Chet Baker pĂ„ selskapet Prestige, Junior Cook, Red Garland, Dexter Gordon, Abdullah Ibrahim, Yusef Lateef, Max Roach / M’Boom, Charles McPherson, Blue Mitchell, David Newman, Sonny Red, Red Rodney, Hilton Ruiz, Shirlet Scott, Woody Shaw, Horace Silver, Sonny Stitt, Buddy Tate og John Wright.

PÄ «Understanding» mÞter vi han sammen med trompeteren Woody Shaw, saksofonisten Carlos Garnett, pianisten Harold Mabern og bassisten Cecil McBee, i et liveopptak tatt opp av Kevin Gray og Left Bank Jazz Society pÄ The Famous Ballroom i Baltimore den 1. november1970 utgitt pÄ 3 LPer pÄ 180 gram vinyler, pluss et omfattende hefte med sjeldne bilder, og intervjuer med Carlos Garnett og Cecil McBee. I tillegg fÄr vi en tekst av journalisten Herb Boyd, som var en god venn av Brooks, altsaksofonisten Charles McPherson, som vokste opp med Brooks, og trommekollega Louis Hayes med flere.

Prosjektet ble til etter et Þnske fra Reel til Real Recordings om Ä gi et positivt bidrag til Black Lives Matter. Ideen var en feiring av talentet, motet og Änden til de svarte musikerne som skapte en tidlÞs og universell kunst, med erkjennelsen av at urettferdighetene for 50 Är siden fremdeles er med oss. All inntekt fra salget albumet gÄr direkte til The Detroit Sound Conservancy.

Det hele starter med en kort introduksjon til konserten, fÞr det hele «racer» av gÄrde med lÄten «Prelude to Understanding», som etter drÞyt 20 minutter gÄr over i «Understanding», som man tidligere har hÞrt pÄ platen «The Free Slave» utgitt i Brooks navn i 1972, hvor bÄde Shaw og McBee medvirker. Her tar de det litt ned, men samtidig er lÄten fyllt opp med energi fra Brooks i bakgrunnen, og det fÞles som er midt inne i en jam session fra 60- eller 70-tallet med en ytterst pÄgÄende Woody Shaw i «fÞrersetet». Og allerede fra start er Brooks helt framme pÄ «tuppa» og sparker Shaw til Ä yte maksimalt. Vi fÄr gjennomgÄende lange lÄter, hvor den korteste, avslutningssporet «The Theme» varer i drÞyt fire minutter, mens den lengste, «Taurus Woman» strekker seg over en drÞy halvtime.

Og det var jo ofte slik pÄ jam sessioner i «tidligere tider». Man startet ett sted, og sÄ man hvor lenge det var ideer nok til Ä fortsette. Og her synes jeg det yngler av gode ideer, ikke bare fra Shaw og Brooks, men ogsÄ fra Mabern, som egentlig ikke er min favorittpianist, men som fungerer fint her, og Cecil McBee komper strÄlende, og hans bass-solo i «Prelude to Understanding» holder som ei kule. Den som egentlig er mest anonym, er saksofon Carlos Garnett, men der hvor han kommer inn, bidrar han med energisk og tÞft spill.

Etter de to «Understanding»-lĂ„tene fĂ„r vi Charlie Parkers «Billie’s Bounce», og vi er tilbake i jam session-kjĂžret, hvor det var viktig Ă„ markere seg. Og her er det Garnett som gĂ„r fĂžrst ut med en solo som det «lukter svidd» av. Og det er Shaw som fĂ„r oppgaven med Ă„ «hoppe etter Wirkola». Men Woody Shaw var aldri en musiker som la noe imellom, sĂ„ det gĂ„r ikke mange sekundene fĂ„r han er oppe i samme turtall som Garnett, og vi fĂ„r en solo som fĂ„r tapeten til Ă„ flĂŠrre av veggene.

SÄ fÞlger «Zoltan», som dekker hele D-siden i denne samlingen. Her er det mer energi fra Shaw i starten over en heidundrende fest fra Brooks trommer, hvor Shaw virkelig fÄr kjÞrt seg, og det er egentlig bare Ä gi seg over. Garnett tar over, og bygger opp en fin solo som starter fint et stykke under der hvor Shaw sluttet, men som bygges kraftig opp etter hvert.

I «Taurus Woman» er det tid for Ä fÄ igjen pusten litt, men ikke for lenge. De to blÄserne legger fint i vei i temaet over et litt for oppmikket piano (som egentlig gjelder for hele innspillingen), fÞr Garnett «legger i vei pÄ langtur uten trening». Men Shaw fÞlger med pÄ turen, og det hel utvikler seg til en himmelsk orgie i intensitet fra de fem. Denne herligheten varer i 32 minutter og 25 sekunder, og om musikerne trengte ekstra surstoff etter denne lÄta, vet jeg ikke, men mye kan tyde pÄ det etter denne energiutladingen. Riktignok fÄr blÄserne hvilt seg litt i McBees fine solo, hvor han blir assistert av Brooks perkusjon, fÄr Brooks overtar soloarbeidet fÞr vi fÄr temaet igjen mot slutten i en relativt «fri» utgave.

SÄ avslutter de med «The Theme», et tema som ligner de fleste avslutningstemaer slike band hadde pÄ den tiden. Men her gir de seg ikke fÞr de har tatt noen nye runder med solier, liksom for at de skal fÄ tatt ut det aller siste av energi, fÞr de kan gÄ i koma pÄ bakrommet.

Jeg husker tilbake pÄ denne tiden hvor en rekke amerikanske musikere gjestet Skandinavia, og satte de smÄ klubbene rundt om i kok. Og denne sessionen er intet unntak. Her er det om Ä gjÞre Ä spille de andre musikerne «av» scenen, og alle fem gjÞr hva de kan for Ä fÄ det til. Og ingen av musikerne nÞyer seg med «en runde eller to» nÄr de skal gjÞre solo. Her tar de hele reisen, og det hÞres ut som de ikke gir seg fÞr hjernen melder klart fra. Og bakerst koker det hele veien i trommene til Brooks, og han sparker og slÄr i alle retninger, men aldri slik at de andre faller av. Nydelig og grÄdig tÞft!

Dette er blitt en av de tÞffeste klubbkonsertene jeg noen gang har hÞrt pÄ plate, sÊrlig nÄr det gjelder energiutladninger, som er helt pÄ hÞyde med noen plater og konsertopplevelser jeg har hatt med for eksempel George Adams / Don Pullen Quartet. Og det gledelige ved dette liveopptaket var at det er med noen av de mange musikerne som ogsÄ turnerte rundt pÄ smÄ, avsidesliggende jazzklubber i Nord-Europa pÄ den tiden. Jeg tror det var mange som virkelig oppdaget den gode jazzen pÄ disse konsertene. Og hadde denne gjengen besÞkt en klubb i nÊrheten av der jeg befant meg pÄ den tiden, sÄ hadde jeg fÄtt nye favoritter. Men her fÄr vi dem pÄ 3 LPer, som skal bli spilt pÄ volum 11,5 i lang tid framover. For tÞffere enn dette, blir det ikke!

Platen ble utgitt pÄ Record Store Day i juli 2021 (pÄ 3 LPer i begrenset opplag) og som en dobbel-CD.

Jan Granlie

Roy Brooks (dr), Woody Shaw (tp), Carlos Garnett (s), Harold Mabern (p), Cecil McBee (b)