I mai i fjor satt jeg i baren på Jazzhouse i København og hørte trioen Arashi. Eller jeg tror ikke de kalte seg det under denne konserten. Jeg tror de opererte med musikernes navn, som muligens ville trekke mer folk. Her møter vi nemlig tre av verdens ledende frittgående jazzmusikere, i form av japaneren Akira Sakata på altsaksofon, klarinett og stemme, Johan Berthling på bass, og Paal Nilssen-Love på trommer og perkusjon.
På platen, som er innspilt i Stockholm den 20 mai i fjor, starter det med Sakatas klarinett, og vi lurer på om de på platre har tenkt å gå helt andre veier enn på scenen. Men det varer bare drøyt to-og-ett-halvt minutt, før man er på plass akkurat der disse tre musikerne skal være.
Saksofonisten Akira Sakata er en skikkelig råtass med altsaksofonen. I tillegg fremfører han tekst på japansk som jeg dessverre ikke er i stand til å gjengi innholdet av, og bak det hele regjerer «bråkebøtta» fra Stavanger og bassdjevelen fra Stoåkkenholmerbygda, Johan Berthling som om de ikke skulle ha gjort noe annet siden fødselen.
Vi får fem relativt frie strekk, hvor de utnytter de mulighetene denne musikken og dette formatet tillater, og selv om Nilssen-Love er kjent fra The Thing og Berthling fra Fire!, så blir ikke dette i nærheten av hva noen av de banda holder på med. Her føler jeg a de tre er mye mer «nedpå», selv om Sakata høres ut som en stemme fra en gammel krigsfilm når han synger («Saitaro-Bushi – Atlantis version» og «Again Sheep Said ‘Wolf Is Coming’»).
Hele veien er dette ytterst fascinerende. Spesielt synes jeg det er flott å høre Berthling i denne sammenhengen. Da de gjorde konserten på Jazzhouse, skrev jeg på salt-peanuts.eu at «her fikk publikum en tett og nær opplevelse av bandet, som ikke går av veien for å trykke publikum opp i et hjørne, og utfordre. Nilssen-Love var som vanlig drivkraften i trioen, med sedvanlig, heftig og engasjerende trommespill. Bassist Berthling ligger helt tett opp i Nilssen-Loves spill og utfordrer og kommuniserer perfekt med de andre to. Ytterst til høyre (for oss i salen) regjerte den japanske saksofonisten både med heftig altsaksofonspill og interessant vokal (på japansk). Sakatas skarpe saksofontone passer perfekt sammen med Nilssen-Loves heftige trommespill og Berthlings rå bass-spill». Før de kom til København, hadde de vært i studio i Stockholm og spilt inn denne plata, så på konserten fikk vi på mange måter nesten dagsferskt stoff fra de tre, og som vi har ventet helt til nå på å få på plate».
Og det har vært verdt ventetiden!
«Semikujira» er blitt en strålende manifestasjon på hva disse tre musikerne kan utrette når de møtes på scene eller i studio. Berthlings bass-spill og Nilssen-Loves trommespill, passer perfekt sammen med «kamikase-flygeren» fra Japan. Dette er tøffere enn toget, fra start til mål, og bør nytes på høyt volum (som jeg har gjort i kveld, mens naboene forgjeves prøver å få med seg finalen i Melodi Grand Prix…).
Jan Granlie
Akira Sakata (as, cl, v), Johan Berthling (b), Paal Nilssen-Love (dr, perc)
