Saksofonisten, multiinstrumentalisten og komponisten Caleb Wheeler Curtis er nok veldig klar over at tittelen på hans nye dobbeltalbum – The True Story of Bears and the Invention of the Battery (Den sanne historien om bjørner og oppfinnelsen av batteriet) – uunngåelig vil reise ett og annet spørsmål. Selv peker han på Coen-brødrenes Oscar-vinnende film Fargo fra 1996, som åpner med ansvarsfraskrivelsen, «Dette er en sann historie». Som han selv sier: «Jeg tror det er en veldig kraftig narrativ idé. Det er noe i luften akkurat nå om hva som utgjør sannheten. Men jeg innser også at musikken og kunsten som begeistrer meg ofte er bisarre, forvirrende eller abstrakte».
To CDer, og på begge platene opptrer Wheeler Curtis nesten som Roland Kirk i valget av instrumenter. For det er ikke så ofte vi møter en bandleder som trakterer stritch, trompet, sopraninosaksofon og barytonsaksofon.
På den første platen, som har fått tittelen Bears and the Invention of the Battery, samarbeider han med bassisten Sean Conly og trommeslageren Michael Sarin, mens på den andre platen, som har fått tittelen Raise Four: Monk the Minimalkist møter vi han sammen med bassisten Eric Revis og trommeslageren Justin Faulkner. På den første platen er alle komposisjonene gjort av Wheeler Curtis, med unntak av femtesporet, «Odessa» som er skrevet av Arthur Blythe. I tillegg har han invitert med vokalisten Gerald Brauer på den første av siste låten. På den andre platen er alle de 10 komposisjonene av Thelonious Monk.
Dette er to plater med muskere jeg ikke kjenner veldig godt til fra før, med unntak av Eric Revis og Justin Faulkner på den andre platen. Men Wheeler Curtis omgir seg med utmerkede musikere. Og på den første platen gjør Conly og Sarin en utmerket jobb med å «kompe» trompeteren og saksofonisten. Jeg ahr en mistanke om at han har lagt saksofonene og trompeten i flere lag ved innspillingen, for jeg tror ikke det er mulig å spille trompet og saksofon samtidig. Og påleggene er gjort på aller beste måte. At de gjør en komposisjon av Arthur Blythe forteller litt i hvilken musikalsk retning dette går. For gjennomgående (på den første platen) er dette drivende, improvisert musikk som tidvis slår i melllomgulvet på fremragende vis. Wheeler Curtis er en utmerket saksofonist og trompeter, som leegger seg fint inn i arven etter AACM-musikerne fra Chicago og alle de underbetalte musikerne som holdt på med sine loft-sessions i New York.
Han skriver fine komposisjoner, som varierer fint i intensitet og landskap, og selv om jeg føler at den lyse sopraninosaksofonen er hovedinstrumentet, bygger han fint rundt den med både trompet, tenorsaksofon og stritch. Ni fine komposisjoner som fremføres på en utmerket måte, med en intro som førstelåt hvor det snakkes.
Den andre platen er utelukkende komposisjoner av Thelonious Monk. Og selv om han kaller dette minimalistisk Monk, synes jeg tolkningene av Monk er både kreative, personlige og ytterst interessante.
De starter med «Oska T», som tolkes tilbakelent og fint, før vi får «Introspection». Og derfra og ut får vi servert til sammen 10 Monk-komposisjoner, som kun få er av de mer kjente.
Men det gjør ingenting. Monk er Monk, og hans komposisjoner skilte seg ut fra mange av hans samtidige. Og her får vi en rekke strålende eksempler på at Monks låter mer enn gjerne kan gjøres på trio. Tidligere er det sopransaksofonisten Steve Lacy som har dyrket Monks komposisjoner mest på den lille saksofonen. Her får vi en god etterfølger til Lacy, som gjør Monk på en fremragende måte.
Og med Revis og Faulkner som medmusikere, blir dette en strålende plate med Monk-komposisjoner. Wheeler Curtis, som jeg ikke har hørt tidligere, er en fantastisk saksofonist som har røttene godt plantet i den ikke-kommersielle jazzen fra vår nære fortid. Han er en ytterst kreativ musikant, som leverer slik musikk jeg gjerne vil høre på en jazzklubb, uten altfor stor «turist»-tiltrekning.
En ytterst hyggelig overraskelse!
Jan Granlie
Caleb Wheeler Curtis (stritch, sopranino saxophone, trumpet, tenor saxophone), Sean Conly (bass), Eric Revis (bass), Michael Sarin (drums), Justin Faulkner (drums)
