Saksofonisten, fløytisten og komponisten Caroline Davis, kommer opprinnelig fra Singapore. Da hun var seks år gammel, flyttet familien til Atlanta, Georgia, og hun begynte å spille saksofon på Sequoyah Middle School. Like etter ble foreldrene skilt, og hun flyttet sammen med moren til Carrollton, Texas. Etter videregående skole studerte hun ved University of Texas i Arlington, hvor hun tok hovedfag i kognitiv psykologi og musikk. I løpet av denne tiden ble hun også introdusert for utdanningsprogrammet på Litchfield Jazz Camp, i Connecticut. Hennes kjærlighet til jazz blomstret her, samtidig som hun fortsatte sin akademiske vei ved Northwestern.
Davis beholdt sitt engasjement i musikkindustrien gjennom årene i akademia, hvor hun blant annet deltok i IAJEs Sisters in Jazz Program (2006) og Betty Carters Jazz Ahead Program (2011). I 2013 flyttet hun til Brooklyn for å fortsette sin vei som profesjonell musiker
Denne utgivelsen er Intakt Records første utgivelse med Davis. Platen er dedikert til hennes bestemor Joan «Lady» Anson-Weber, som var en britisk poet (1927-2010), og som hele veien har vært en direkte inspirasjon for Davis sitt kunstneriske liv.
Låtene på Portals, Vol. 2: Returning ble skrevet av Davis for hennes nåværende kvintett, som består av trompeteren Marquis Hill, pianisten Julian Shore, bassisten Chris Tordini og trommeslageren Allan Mednard. De får selskap av flere gjester, som fløytisten Nicole Mitchell, samt vokalistene Jen Shyu, Nappy Nina (spoken words), Julia Easterlin og Alexa Barchini, som er med for å hedre bestemorens poesi med stemmene sine. I tillegg medvirker keyboardisten Michael King og Ben Hoffmann (synthesizer)
Portals Vol 2: Returning, er en original plate. Musikken er variert, fra det mer «standardiserte» altsaksofonspillet til relativt frie strekk, hvor musikken blir svært personlig, men ikke privat. Hun skriver originale komposisjoner, og har fått med et fint «hold» av musikere, som er innforstått med hvor Davis vil med musikken sin.
Flere av sekvensene med spoken word, høres ut som «feltopptak» tatt opp med mobiltelefon, noe som får ordene til å bli veldig autentiske, og som om det var Joan «Lady» Anson-Weber selv som snakker.
Og de starter med «Gate of the Year», som er en slags moderne utgave av Art Pepper. Davis har en lys tone i saksofonen som passer fint inn i hennes kom posisjoner. Men det bare i starten. I løpet av soloen får vi en akkurat passe «løs» solo, hvor det «piper» litt i kantene, samtidig som hun spiller moderne og fint, før Shore legger på en fin pianosolo, som starter med noen akkordlegginger, før han beveger inn i det melodiske og moderne landskapet.
Deretter følger den korte «Coming ‘Round», som går over i «Back Again» med Davis i hovedrollen, i en slags fri fabulering rundt et lite tema, og med det jeg tror er bestemorens vokal, før vi får «Olympian Air» med Jen Shyu sine spoken words, før vi nesten er inne i Henry Threadgills spennende verden. He avleverer Marquis Hill en strålende trompetsolo over et fintspillende komp, som hele tiden er på plass. Og soloen følges godt opp av Davis på aller beste måte. Her er hun teknisk briljant, og avleverer en solid solo som oss langt inn i den typiske «Brooklyn»-skolen (jeg vet ikke om dette er en betegnelse man bruker i dag, men man kan nesten høre at musikken kommer fra smeltedigelen Brooklyn når man hører musikere derfra). Her får vi også en fin bass-solo fra Tordini, en bassist som stadig vekk dukker opp på plater fra Brooklyn, og som vi snart må få høre live.
I «Kites» får vi vokalinnslag fra Julia Easterlin, og er en fin ballade, hvor vi legger merke til Easterlins fine vokal i starten. Jeg er ikke sikker på om jeg liker synthen til Michael King, men den overgås av både vokalen og altsaksofonspillet til Davis.
«Only the Names are Changed, Part I» starter med noen toner fra pianoet med en «klagende» altsaksofon i bakgrunnen, før strykebassen og trommene kommer inn, og vi (nesten) forventer et stort smell. De bygger opp og bygger opp, før de tar det ned igjen, og de er over i det korte mellomspillet «Darien» med litt snakk og altsaksofon, før de er over i «Only the Names are Changed, Part 2», som skiller seg en del fra førstedelen, så mellomspillet var helt på sin plass. Dette er en slags moderne hard-bop-låt, med friskt spill i blåserne. Her kommer også Nappy Nina inn med fin opplesning av Anson-Weber, som fremføres nesten som en rap over et fint blåserkomp og fint underlag fra de andre.
I «Everlasting Fire» medvirker både Jen Shyu, Alexa Barchini og Ben Hoffmann på synth. Fin og «slepen» vokal på et fint underlag fra de andre, før vi får «City Flora» med fløytespillet til Nicole Mitchell og vokalen til Nappy Nina. Dette er en litt melankolsk låt, hvor Mitchells fløytespill passer fint inn. Hun er en av USAs mest interessante fløytister innenfor den nyere og eksperimentelle jazzen, og hennes solo her er fremragende.
Så følger den korte og frittgående «Oblivion», før de avrunder med «Cover Up» med resitasjon av Jen Shyu og fløytespill av Nicole Mitchell. På mange måter oppsummerer denne siste låta mye av platen musikalsk. Det vokale er hovedbestanddelen, med fint underlag fra de andre musikerne, med et ekstrapoeng til Mitchells fløytespill.
Dette er blitt en spennende utgivelse fra en gjeng musikere, hvor vi, fra før, kunne kjenner til bassisten Chris Tordini og fløytisten Nicole Mitchell. Og heldigvis er tekstene med i innercoveret, så vi lettere kan følge med i det vokale. Og Anson-Weber har skrevet fine tekster til den spennende musikken. Og alt blir framført på en utmerket måte, og det er lett å forstå at Davis har valgt å lage musikk til disse tekstene. Personlig, men ikke privat. Og ytterst spennende musikalsk. Jeg sammenligner musikken med noe av det Henry Threadgill kunne ha gjort de senere årene. Hele veien er det intelligent musikk, som bør spilles flere ganger, hvor man kan konsentrere seg om musikken ved første gjennomspilling, deretter vokalen, og så til slutt, begge deler sammen.
Jan Granlie
Caroline Davis (alto saxophone), Marquis Hill (trumpet), Julian Shore (piano), Chris Tordini (double bass) Allan Mednard (drums), Nicole Mitchell (flute), Jen Shyu (voice), Nappy Nina (spoken words), Julia Easterlin (voice), Alexa Barchini (voice), keyboardisten Michael King og Ben Hoffmann (synthesizer)
