Ellen Andrea Wang er en av Norges fremste bassister. Hun har skapt sitt eget musikalske univers, og har bevist at man kan skrive hitlåter, samtidig som man fortsatt har begge beina dypt planta i jazzen. Hun har mottatt Spellemannpriser, komponistpriser, var «Artist in Residence» på Moldejazz (2021) og har samarbeidet med musikere som Sting, Manu Katché, Ben Wendel, Marilyn Mazur og Bugge Wesseltoft. Hun er også medlem av den kritikerroste gruppen GURLS. Med seg i prosjektet Closeness, har hun den britiske gitaristen Rob Luft som vi har hørt både solo og med John Surman og Django Bates, og den svenske trommeslageren Jon Fält, som er å finne «overalt» på den svenske jazzscenen, men mest med Bobo Stenson Trio.
Bandet har høstet internasjonal anerkjennelse for sitt musikalske samspill, og de har siden debutalbumet, Closeness, utgitt i 2020, spilt en rekke klubbkonserter og på en rekke festivaler i Europa. Vi ga god omtale til deres første trioplate, og var spent på om de klarte å følge opp med den viktige «andrerunden».
Mesteparten av stoffet er skrevet av Wang, men de hhar også med Jim Counsil og Blossom Dearies «I like London in the rain», pluss to låter inspirert av folkemusikken fra Wangs tidligere hjemsted på Søndre Land.
Dette er en plate med ytterst behagelig musikk. I forhold til den forrige, synes jeg kanskje Rob Luft har fått enda bedre plass til sine soloer, som stadig blir bedre og bedre. Da jeg, for en del år siden, hørte han solo, ble jeg ikke overbevist, men det han leverer av strøkent gitarspill på de to Closeness-platene og på John Surmans seneste utgivelse, viser en gitarist som har funnet sin plass i landskapet etter Pat Metheny. Jon Fält tror jeg er en trommeslager man kan sette inn i hvilken som helst sammenheng, og resultatet blir strålende. Hør bare på spillet hans på sjettesporet «you». Det gjelder også i denne sammenhengen. Han er hele veien på «hugget», og pusher de to andre framover med stødig og pådrivende spill, som det må være en fryd for andre musikere å være en del av.
Wangs bass-spill er hele veien solid. Hun faller litt inn i samme kategori som Esperanza Spalding, før hun ble «lurt» inn i den kommersielle jazzens rekker. For både bass-spillet og vokalen er mer enn godkjent. På denne utgivelsen opptrer hun ikke like mye som vokalist, men når hun gjør det så fungerer vokalen utmerket sammen med gitarspillet til Luft. Og det sjuende sporet, «villa bjørk» som har fått tittelen etter innspillingsstudioet, er en perle av en ballade.
Dette er blitt en fin utgivelse, hvor Luft får mye luft under vingene (ååååh, den var dårlig!) som han utnytter til fulle, over fint spill og vokal fra de to andre musikerne, samtidig som Wang har laget komposisjoner som passer perfekt for dette formatet og disse musikerne. Og sammen med den første utgivelsen i denne «Closeness-serien», har de laget to utmerkede utgivelser det bare er å sette seg rolig tilbake og nyte.
Jan Granlie
Ellen Andrea Wang (vocals, double bass), Rob Luft (guitar, background vocals), Jon Fält (drums, background vocals)
