Den norske pianisten Tord Gustavsen har de senere årene markert seg som en av de ledende pianistene innenfor den lyriske jazzen etter Esbjörn Svenssons bortgang. Han har operert i duo (aire & angels), i ren pianotrio, med et litt større ensemble og verdensmusikk med den iranske vokalisten Mahsa Vahdat.
Nå er han ute med en ny trio, med sin gamle samarbeidspartner Jarle Vespestad på trommer og den tysk/afghanske vokalisten Simin Tander.
Uansett hva man vil mene om Gustavsens ytterst lyriske spillestil, som jeg tidligere synes har vært litt stillestående, mener jeg at han her har skutt den berømmelige gullfuglen.
Gustavsen tar med Vespestad og Tander inn i en verden av norske salmer, folkemusikk og egne melodier, hvor Tander ofte synger på sitt lokale språk, pashto, fra Afghanistan, noe som gir et helt spesielt og vakkert lydbilde.
For Vespestad og Gustavsen er dette en videreføring av hva de har gjort tidligere, særlig på trio, mens det er en åpning ut i verden for Simin Tander, en åpning hun har brukt mange år på å finne. Med det mener jeg ikke at samarbeidet med Gustavsen og Vespestad bør bli et engangstilfelle (de har tross alt forsket på dette stoffet siden 2014). Dette er en trio Tander bør holde seg til i lang tid framover, og det vil åpne opp for at verden skal få vite hvem hun er.
Opp gjennom årene har hun forsøkt seg fram med forskjellige musikalske vinklinger. Det har vært innenfor både popjazzen og den mer eksperimentelle delen av musikken, mens hun her har funnet roen og et utmerket ståsted for å gå videre.
Vi får 13 komposisjoner, som alle er ytterst lyriske og vakre. Å når vi får høre de norske salmene og folkemelodiene fremført så lyrisk og vakkert, på pashto, gir det et helt nytt inntrykk av de gamle sangene. I tillegg er det nydelig å høre Tander gjøre Gustavsens låter på engelsk, som for eksempel den nydelige «I Refuse»
Det er blitt en plate hvor perlene kommer på en snor. Gustavsen spiller, som alltid vakkert. Men i denne settingen synes jeg han beveger seg litt videre i musiseringen. Hans spill er mer rytmisk, og sammen med Vespestads trommer blir dette den perfekte bakgrunn for Tanders usigelig vakre stemme.
Jeg ble introdusert for Simin Tander for en del år siden, av Vestnorsk jazzsenters Bo Grønningsæter. Og det er tydelig at han visste hva som lå gjemt i denne vokalisten. Han så nok noe som ikke mange andre så, og nå, noen år etter Grønningsæters bortgang, får han rett. Nå sitter han nok i himmelens jam session, litt bak i salen med et godt glass rødt fra øverste hylle og smiler, når han hører at denne innspillingen er blitt en realitet.
Dette er kanskje Tord Gustavsens fineste plate til nå. Og i mars spiller de på Vossa Jazz i Norge. Jeg håper å se mange av dere der, for det kan bli en usedvanlig vakker forestilling som mange bør få med seg.
I tillegg blir de å høre på følgende steder i Norge i forbindelse med lansering av platen: Cosmopolite, Oslo (4. februar), Biri kirke (5. februar), Sandefjord kirke (6. februar) og St.Petri kirke i Stavanger (7. februar). Deretter fortsetter relaease-turneen i Tyskland med en rekke spillejobber.
Jan Granlie
Tord Gustavsen (p, elec, synth-bass), Simin Tander (v), Jarle Vespestad (dr)
