Irene Tillung er akkordeonist (trekkspiller) fra Bordalen på Voss, som i 2021 gjorde ett av flere bestillingsverk på Vossa Jazz det året. Og med seg til disse konsertene (to låter fra Vossa Jazz, og resten fra Riksscenen i Oslo og Kolben kulturhus på Kolbotn) hører vi Tore Brunborg (saksofon), Erik Sollid (hardingfele), Erlend Viken (fele og oktavfele), Lise Voldsdal (bratsj og fiolin), Ragnhild Lien (fiolin), Kaja Fjellberg Pettersen (cello), Juhani Silvola (gitar), Sondre Meisfjord (bass og Pål Hausen (trommer). Resten a v låtene er tatt opp på Riksscenen i Oslo og Kolben kulturhus på Kolbotn.
Musikerne som Tillung har valgt ut, har solid bakgrunn fra folkemusikk, jazz og klassisk musikk, og er med på å gi lydbildet et karakteristisk særpreg som vi skrøt av etter konserten på Vossa Jazz. Og som de sier i presseteksten: «Tidvis brukar ho musikarane på ein orkestral måte der instrumenta er med å fargelegge og gi klanglege effektar, og tidvis blir dei eminente musikarane gitt rom til å boltre seg fritt».
Tillung er ikke den som forhaster seg når det gjelder plateinnspillinger i eget navn. Dette er kun hennes andre plate i eget navn, etter Hildresyn, som kom i 2017. Og bandet er nesten det samme, med kun noen få utskiftninger. Trompeteren Mattias Eick er erstattet av saksofonisten Tore Brunborg, den allestedsnærværende bassisten Sondre Meisfjord har overtatt etter Ellen Brekken og Juhani Silvola har kommer inn på gitar i stedet for en av strykerne.
Jeg var til stede i Gamlekinoen på Voss under konserten på Vossa Jazz, og å høre dette på ny, en regn- og snøfull fredag i oktober, bringer de gode følelsene for musikken tilbake. Tillung er ikke den som «brøyter seg veg» og som dukker opp i alle mulige sammenhengen hvor man roper på et trekkspill. Hun velger sine prosjekter med omhu, og når hun leverer egen musikk, er det aldri «venstrehåndsarbeid» eller tilfeldig. I stedet får vi praktfull musikk med folkemusikken i bunn, og med et knippe fantastiske musikere fra flere musikalske sjangere, som er med på å gjøre denne platen til en usedvanlig vakker forestilling.
Og med den usigelig vakre «Alm» som åpning, tar hun oss med på en rundtur i den vestlandske folkemusikken, uten at dette er en ren folkemusikkplate. Vi blir konfrontert med innslag dansefester på lokalet i Bordalen, en svipptur eller to over havet til Skottland, en avstikker til Québec i Canada, noen nesten klassiske øyeblikk, noe som kunne vært fremført i et kirkerom og mange innslag av vakker, nordisk jazz. Og gjennom hele platen kommer medmusikerne komme inn med fine innspill og soli, hvor Tore Brunborgs tenorsaksofonspill utmerker seg sterkest. Men Juhani Silvola gitar stikker seg også fint fram, og Vikens felespill er ytterst medvirkende til det utsøkte resultatet. Men hele gjengen leverer musikk av svært høy kvalitet, og følger Tillungs instrukser på en løs, men likevel «røddig» måte.
Det er stor og fin variasjon i komposisjonenes temperatur og lynne. Tillung beviser at hun er en utmerket komponist og utøver, og hennes rolle som tilrettelegger (som det heter på fotball-språket) er overbevisende. Dette er ikke en plate hvor hun skal vise fram hvor dyktig hun er med trekkspillet, men mye mer en utgivelse hvor hun tilrettelegger for utmerket fremføring av hennes komposisjoner.
Irene Tillung har sammen med et «hold» av utmerkede musikere laget en strålende, deilig, vakker og spennende plate i det musikalske landskapet hun skuer utover fra Bordalen. Og mange av disse inntrykkene har hun tatt godt vare på, og tatt med seg til de andre musikerne. Og sammen har de laget en strålende plate.
Det er egentlig helt feil at denne utgivelsen bare er tilgjengelig digitalt. For dette er musikk som bør ut på både CD og vinyl. Med cover med vakre naturbilder fra landskapet rundt Voss og Bordalen, gjerne tatt på denne tiden, om høsten, da fargene er som vakrest. Dette er ikke musikk man skal høre en eller to låter av på en av de digitale plattformene. Her skal man sette seg i sin beste stol, putte et fysisk eksemplar på eller i spilleren, skru lyden opp på 11 og skue ut på høstfargene, skyene som driver langs åssidene og over fjelltoppene, og nyte den nydelige musikken med et glass (eller to) av den beste konjakken eller calvadosen man har tilgjengelig.
Jan Granlie
Irene Tillung (accordion), Tore Brunborg (tenor saxophone), Erik Sollid (Hardanger fiddle), Erlend Viken (fiddle, octave fiddle), Lise Voldsdal (violin), Ragnhild Lien (violin), Kaja Fjellberg Pettersen (cello), Juhani Silvola (guitar), Sondre Meisfjord (double bass), Pål Hausken (drums)
