Den store kjærligheten har bragt en rekke musikere til steder de kanskje aldri hadde tenkt å bosette seg. Den amerikanske bassisten Kristin Korb fant kjærligheten i Danmark, og har i flere år vært en musiker man har hørt i en rekke forskjellige sammenhengen på de mer «streite» jazzklubbene i landet.
Med undervisningsbakgrunn som spenner over institusjoner som University of Southern California og Central Washington University, er Kristin Korbs lidenskap for musikkutdanning like tydelig som hennes spill. Hun fikk sin utdannelse ved Eastern Montana College og mastergraden sin i klassisk bass-spill ved University of California i San Diego. Det var mens hun var student ved UCSD, at professoren hennes, Bertram Turetzky, inspirerte henne til å synge og spille bass på samme tid. Hun studerte også med bassisten Ray Brown, som hun debuterte med på utgivelsen Introducing Kristin Korb, i 1996. Hun har siden gitt ut ni album pluss det siste kritikerroste dobbeltalbumet Why Not?/What If? (2021).
Hennes seneste prosjekt, Sweet Dreams, er mer enn bare et coveralbum. Korb tolker Eurythmics’ klassikere gjennom sine jazzbriller, og lager nye arrangementer og tolkninger. Prosjektet startet med en livedebut på Jazzhus Montmartre i København, i september 2023. Publikum gikk visstnok «helt av skaftet», og den entusiastiske responsen ansporet Kristin og bandet til å forsøke å gjenskape magien i The Village Recording, ute i Vanløse, noe som resulterte i tolv spor med hennes og musikernes tolkninger av Eurythmics med en «jazzvri».
Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har satt meg nøye inn i Eurythmics sin musikk. Men jeg vet at duoen besto av Annie Lennox og Dave Stewart. Men utenom Lennox og Stewarts komposisjoner, får vi også Neil Young «Don’t Let It Bring You Down» og DeShannon, Holiday og Myers «Put A Little Lovve In Your Heart».
Og de starter med den Eurythmics-låten jeg kjenner best, «Sweet Dreams» med Korbs bass og vokal over Karl-Martin Almqvists tenorsaksofon og det, alltid, stødige spillet til pianist Magnus Hjorth og trommeslager Snorre Kirk (som begge medvirker på de fleste låtene). Her synes jeg bandet treffer fint med å gjøre den klassiske poplåten i jazzversjon, før vi får bandet med Mathias Heise på harmonika (i Danmark er det ufint å kalle det munnspill. Det henspeiler på helt andre ting) i «There Must Be An Angel», med utmerket pianospill, og Heise med harmonikaspill tett på de beste innenfor jazzen. Men vi får også megahiten «Sisters Are Doin’It For Themselves», som gjøres utmerket som en swing-låt.
Og siden jeg ikke har oversikt over Eurythmics Greatest Hits, kan jeg tolke låtene som (nesten) rene jazzlåter. Og bandet lager utmerket jazz med Korbs fine vokal i front. Almqvist medvirker på en fin måte på flere låter, i tillegg til Heise, trombonisten Steen Nikolaj Hansen og perkusjonisten Yohan Ramon. Men det er Almqvists utmerkede og tilbakelente tenorsaksofon jeg merker meg mest.
Kristin Korb er en utmerket bassist og vokalist, og hennes arrangementer på alle låtene gjør musikken (nesten) til hennes egen. Og med utmerkede medmusikanter, som tydeligvis kjenner originalmaterialet adskiller bedre enn meg, så blir dette en plate som, mer enn gjerne, kan overbevise gamle Eurythmics-fans fra 1980-tallet om at det kan være en god idé å lytte til denne utgivelsen, for å bli «tatt av jazzen».
Jan Granlie
Kristin Korb (vocals, bass), Magnus Hjorth (piano), Snorre Kirk (drums),Mathias Heise (chromatic harmonica), Karl-Martin Almqvist (tenor saxophone), Steen Nikolaj Hansen (trombone), Yohan Ramon (percussion)
