Öppet 02 | Två presenterer tidlige opptak med altsaksofonisten Lars-Göran Ulander, som gjorde et stort inntrykk på denne plateseriens kurator, Mats Gustafsson i 1982. Da var Gustafsson vitne til en solokonsert med Ulander på en kunstutstilling. Gustafsson beskriver det som «Lydsetninger som refererte interaktivt til billedkunsten han hadde foran seg. Lyd og bilde genererte strøm i rommet. Energi og friksjon».
I 1963, da Lars-Göran Ulander var 20 år gammel, ble han medlem av Umeå-trombonisten Lars Lystedts sekstett. Etter det var han aktiv i flere ulike konstellasjoner, som sin egen septett, ulike band sammen med trommeslager Sten Öberg, og en strålende trio med pianist Per Henrik Wallin og trommeslager Peter Olsen. Ulander har også jobbet som lærer, og i mange år var han direktør for Sveriges Radios jazzprogrammer.
Han er stadig musikalsk aktiv etter at han ble pensjonist fra Sveriges Radio, og spiller fortsatt i flere bandkonstellasjoner. På denne aller første dedikerte portrettplaten av Ulander har musikeren Mats Gustafsson og Roger Bergner ved Senter för svensk folkmusikk & jazzforskning, valgt ut ulike arkivopptak fra 1960- og 70-tallet. I tillegg fikk de assistanse fra jazzforsker Jan Bruer og trommeslager Peter Olsen, alt i nært samarbeid med hovedpersonen Lars-Göran Ulander.
«Ambisjonen med plateserien ÖPPET er å gi ut enorm, men likevel uhørt musikk fra 1960- og 70-tallet, da veldig mye kreativ musikk ble skapt og spilt inn, men bare sjelden utgitt kommersielt. Både friksjoner og legeringer mellom populærmusikkkultur, jazz, folkemusikk og den eksperimentelle, alternative musikken på måter som aldri har blitt hørt hverken før eller siden», sier Mats Gustafsson om plateserien.
Ulanders saksofonspill er alltid søkende og egenrådig. Noen ganger kan den virke brutal, men det er alltid vakker musikk, og på denne LPens seks spor, møter vi den gode altsaksofonisten i flere utmerkede sammenhenger. Sammen med Umeå-trombonisten Lasse Lystedt, som det snrt må settes opp en statue av i hjembyen, trompeteren Ast Boström, barytonsaksofonisten og gitaristen Yngve Magnusson, pianistene Berndt Egerbladh og Per Henrik Walin, bassistene Ray Carlsson og Lars-Gunnar Gunnarsson og trommeslagerne Sten Öberg og Peter Olsen. Fire komposisjoner av Ulander, «Swampy (Suite II)» av Gabor Szabó og «Moose on the Loose» som er bygd på Charlie Parkers komposisjon «Moose the mooche», men som er videreutviklet av Ulander, Wallin og Olsen. I tillegg får vi «Free Tonal Imprompto» av Ulander og Wallin i en fantastisk duo.
Det første vi legger merke til ved denne platen er coveret. I likhet med den første platen i Öppet-serien, med saksofonisten Nisse Sandström, er platen «pakket inn i» et fantastisk stykke grafisk design-kunst laget av Jonas André, og bør være en inspirasjonskilde for alle coverdesignere. Og fotoet av Ulander på forsiden er ubetalelig! I tillegg til designkunsten får vi også fyldige covertekster av Gustafsson, to intervjuer med Ulander fra 1989 og 2023, og Ulander med egne ord.
Men det er musikken som er viktigst på LPen (når Gustafsson er involvert er det vinyl som gjelder.) Og det hele starter med Ulanders «TED» med Lars-Göran Ulander Septett i et opptak fra 1965, med Boström, Lystedt, Magnusson, Carlsson, Gunnarsson og Öberg.
Det starter med Ulanders altsaksofonintro sammen med septetten i ytterst kreativt spill – i alle fall når man ser at dette er innspilt i Sveriges Radios avdeling i Umeå den 28. desember 1965. Dette er dagsaktuell jazz, slik vi hører det fra de beste og mest fremadrettede altsaksofonistene i dag. Men når resten av septetten henger seg på, og de gjør Ulanders tema, hører vi at vi ikke er i 2024. Ray Carlsson og Lars-Gunnar Gunnarsson legger et utmerket bassriff som bakgrunn for ensemblet og Ulanders utmerkede spill. Dette er nesten sjokkerende tøft spill av seremonimesteren, som her viser at han lå langt foran samtiden i 1965 i sitt spill. Fantastisk! Og å høre trombonisten Lars Lystedt i denne sammenhengen er spennende. Og når bassriffet kommer tilbake mot slutten, og det hele roer seg litt ned med fint ensemblespill, må vi nesten sjekke innspillingsdatoen på nytt, for dette er deilig, fri musikk i et strukturert landskap, vi ikke finner på så mange andre utgivelser fra 1960-tallet.
I den andre låten med septetten, Ulanders «Minus 38 grader Celsius», er kapellmesterens spill i starten så skarp at man kan skjære seg på den. Og selv om dette starter som en ballade, er den hele veien sterk og så intens at man blir sittende ytterst på stolen. Så kommer et drivende bassriff som sammen med trommene får dette til å svinge kraftig. Jeg tenker litt på Albert Ayler i altsaksofonspillet, kanskje særlig fordi bassriffet er såpass drivende, og sammen med Öbergs strålende trommespill vokser denne låten seg til himmels.
Som siste låt på side A, får vi gitaristen Gabor Szabós «Swampy (Suite II)», som man også kan høre på Szabós plate Dreams. Denne er innspilt under Internationales Amateur Jazz Festival i Zurich den 16. september 1967, og jeg føler at dette er langt fra noe fem, amatører fra Umeå kunne ha gjort. Dette er musikk utført av «fagfolk»! Her kan vi nesten avsløre hvorfor musikken blir så tett og drivende. De baserer mye på bassriff som grunnlag, her med Ray Carlsson i Lars Lystedt Kvintett fra 1967, med Ulander, Lystedt, Berndt Egerbladh på piano og Carlsson på trommer. Låten er nok valgt ut fordi Ulander her fremstår som den førende solisten. Innspillingen er gjort to år etter de to første sporene, og vi kan merke at Ulander har utviklet seg ytterligere. Spillet hans kan nesten sammenlignes med mye av de siste John Coltrane gjorde. Det er ytterst friskt og vitalt, og vi forstår godt hvorfor Mats Gustafsson lot seg inspirere av Ulander.
Så snur vi platen og får tre låter med den glimrende pianisten Per Henrik Wallin Trio i opptak fra Fasching og Kägelbanan i Stockholm. De starter med Ulanders «E.V.», som er et kroneksempel på hvordan en solo improvisasjon skal gjøres på altsaksofon, før han gjør «Free Tonal Impromptu» på duo med Wallin. Dette er frittgående improvisasjon på sitt beste, hvor de to kommuniserer og «samtaler» som to gamle venner som løser verdensproblemene over ett glass eller to. Diskusjonene går høyt og lavt, men de er, stort sett, enige om verdenssituasjonen. Og med Wallin som selskapspartner, som forstår det musikalske språket til Ulander perfekt, blir dette et kroneksempel på tett og fint duospill fra to mestere, ikke bare innenfor den «nyere», svenske jazzen, men globalt.
Så avsluttes denne perlen av en plate med Charlie Parker, godt bearbeidet, knadd og kjælt med av Ulander, Wallin og trommeslageren Peter Olsen i låten «Moose on the Loose». Dette er en frittgående låt, hvor Parkers komposisjon «Moose the mooche» ligger godt skjult i bakgrunnen, og som kun er grunnlag for de tre sine improvisasjoner. En fantastisk improvisasjon fra tre fantastiske og frittgående musikere.
Lars-Göran Ulander er en mester på altsaksofonen også i dag, hvor han har rukket å bli 81 år ung. Og allerede i 1965, hvor de første sporene på denne platen er hentet fra, var han en spydspiss i den svenske, moderne, fritt improviserte jazzen. Når man hører denne platen, for så å høre han på konsert i dag, er det nesten som om verden har stått stille. Ulander var, og er, en fantastisk altsaksofonist, som det alltid er en glede å møte – enten det er i uformelle samtaler over en hotell-frokost, eller som publikummer på en av hans konserter. Og da jeg hørte konsertprosjektet Solo/Solo på Umeå jazz festival for kort tid siden, hvor han duellerte med Mats Gustafsson, forstår jeg beundringen som strømmet ut av Gustafssons øyne, mens Ulander gjorde sine tilmålte soloer (som ble styrt av en klokke man vanligvis bruker til å bestemme lengden på hvor lenge et egg skal koke).
Etter å ha lyttet meg gjennom platen en del ganger, er det som hjernen min roper på mer. Jeg vil ha Ulanders musikk også etter 1977! Jeg vil høre han i flere opptak med Wallin, Lystedt og alle de andre utmerkede musikerne vi får møte på denne utsøkte utgivelsen. Så kom igjen, Lars-Göran og Mats. Grav dypere i arkivene! For en boks med Ulanders «samlede verker» ville vært en gullgruve og grave seg ned i. Men inntil det skjer, vil denne LPen slites ut på mitt anlegg, til glede og fortvilelse for mine ellers så gode naboer.
En fantastisk utgivelse!
Jan Granlie
Lars-Göran Ulander (alto saxophone), Lasse Lystedt (trombone), Ast Boström (trumpet), Yngve Magnusson (barytone saxophone, guitar), Berndt Egerbladh (piano), Per Henrik Wallin (piano), Ray Carlsson (bass), Lars-Gunnar Gunnarsson (bass), Sten Öberg (drums), Peter Olsen (drums)
