Rolf Billberg ble født i Lund i Sverige den 22. august 1930 og vokste opp hos sin mor i Gøteborg. Som 17-åring begynte han å spille klarinett og spilte med et militærband i Uddevalla i fire år. Deretter gikk han over til tenorsaksofon og jobbet med lokale band i Visby, Borås og Gøteborg, før han flyttet til Stockholm i 1954 for å bli med i Simon Brehms orkester. Fra 1954–1955 jobbet han med Lars Gullin og spilte inn flere plater med ham. I 1955 jobbet han i København med Lasse Wanderyd og i 1956 med bandet til Ib Glindemann. Fra 1956–1957 spilte han på forskjellige amerikanske klubber i Tyskland og Frankrike med vibrafonisten Vera Auer. Det var i denne perioden han gikk over til altsaksofon.
I 1957 begynte han å jobbe med Carl-Henrik Norin i Stockholm. I løpet av de kommende årene jobbet han hyppig i København med band som Jazz Quintet 60 og Danmarks Radios Jazzorkester. Tilbake i Sverige fortsatte han arbeidet med Gullin og jobbet også ofte med trompetisten Jan Allan. I 1966 ble han med i Danmarks Radios Big Band (ledet av Ib Glindemann), og tilbrakte sommeren i Gøteborg, hvor han hjalp til med å drive morens hotell i byen. Der ble han alvorlig syk og døde på vei til sykehuset den 17. august 1966.
Nå har nylig det danske plateselskapet SteepleChase, som har sin base i USA, utgitt et liveopptak med Billberg fra Club Subland i Malmö, fra november 1965, hvor vi hører han sammen med bassisten Lucas Lindholm, og trommeslageren Lasse Lindström. Og på tre av de sju sporene har de med gitaristen Kjell Norlén, som mest var aktiv på 1950 og 1960-tallet og var å høre med Börje Fredriksson, Bernt Rosengren og Bengt Hallberg med flere.
Bassisten Lucas Lindholm er bosatt i Hamburg, hvor han har spilt med musikere som Dexter Gordon, Johnny Griffin, Rolf Ericsson og Kenny Dorham, mens de var i byen, og med NDR Big Band. Han har siden 1985 vært professor i bass-spill i Hamburg. Trommeslageren Lasse Lindström var sterkt tilknyttet Subland-klubben i Malmö, og var en viktig musiker i det lokale jazzmiljøet, hvor han var med i kompet til flere gjestende musikere i byen, som Stan Getz og Bud Powell.
På denne utgivelsen får vi sju komposisjoner, hvor de fleste er standardlåter vi kjenner fra en rekke innspillinger fra 1950- og 1960-tallet. Men de åpner med Billbergs fine «Fobic» hvor Billbergs fine altsaksofonspill «flyter» deilig av gårde over et litt typisk «lokalt» komp. Og det er unektelig Billbergs kreative og fine spill vi merker oss mest. Men i de låtene hvor Norlén medvirker får vi noen fine soloer som er med på å løfte helhetsinntrykket.
Deretter følger standardene som perler på en snor. Vernon Dukes «I Can’t Get Started», Battle og Dyrhams «Topsy», Lee Konitz’ «Nursery Rhyme», Harry Warrens «There Will Never Be Another You» og Konitz’ «Hi Beck», før de avslutter med Charlie Parkers «Yardbird Suite». For den som har slitt ut noen ko på jazzklubb på 1960-tallet, vil de fleste av disse låtene være velkjente. De inngikk i settlistene til en rekke «lokale» band på den tiden, og en kveld på Subland i Malmö var intet unntak.
Billberg er en musiker som gikk bort altfor tidlig. For sammenligner vi med andre, skandinaviske jazzmusikere på den tiden, så markerer han seg som en utmerket musiker og improvisator. Man kan høre at han har mye av Lee Konitz’ ideer og spillemåte inne, som ikke befant seg altfor langt unna den amerikanske cooljazzen med Tadd Dameron som en av de viktigste. Og siden man vet at Billberg spilte mye med barytonsaksofonisten Lars Gullin, så merker man også inspirasjonen derfra.
Jeg har kun funnet 11 plateinnspillinger med Billberg før den som nå er sluppet. Og man kan bare tenke seg hvor langt denne utmerkede musikeren kunne ha havnet om han ikke hadde blitt syk mens han jobbet på hotell i Göteborg. Av andre, svenske altsaksofonister innenfor den mer «streite» jazzen, er det egentlig bare Arne Domnerus som gjorde seg sterkt bemerket utenfor Sverige (nå kommer garantert covertekstforfatter Mats Gustafsson til å kjefte meg opp og komme opp med ett utall altsaksofonister jeg ikke har tenkt på). Og i forhold til Domnerus er det noe «grunnleggende» solid og spennende i Billbergs spill som jeg ofte savnet i Domnerus mer rutinepregede spill.
Dette er blitt en flott dokumentasjon av en spillejobb med «lokale» musikere fra en av Sveriges og Europas fineste altsaksofonister på 1960-tallet. Så håper jeg at SteepleChase får gravd opp flere godbiter med denne legendariske altsaksofonisten.
Jan Granlie
Rolf Billberg (alto saxophone), Lucas Lindholm (bass), Lasse Lindström (drums), Kjell Norlén (guitar)
