Den svenske gitaristen Samuel Hällkvist har valgt å bosette seg i København. Opp gjennom årene har han medvirket og utgitt en rekke innspillinger, og hans debut var med Michael Tolén med platen «Pest, Pina och annat Eleände» i 2001. Han har utgitt med bandet Twang og Television Pickup, Klara Kjellén Sextett, Eliveator, 15,5, The Opposite, Rhododendron String Band, Andreas Bertilson, Linda Kallerdahl med flere. Hans første soloinnspilling, «Center» kom i 2010, og hans andre, «Variety of Loud» kom ut i 2012. Så fulgte «Return to Center» i 2013, før hans nye «Varity of Live» hvor han spiller med The Variety of Loud ensemble.

Dette ensemblet består av Pat Mastelotto på noe man kaller craps and buttons, Qarin Wikström er med på vokal og keyboards, mens Guy Pratt spiller bass og Stefan Pasborg trakterer trommene. I tillegg har han med flere gjester på synther, stemme, trompet og saksofon.

Musikken er basert på bandets liveinnspilling fra 21.-26. februar i 2014 i Gøteborg, Halmstad og Malmø. Mesteparten av musikken står Hällkvist ansvarlig for, mens noe er gjort av Richard Barbieri (som gjester på keyboards, synth og programering) og Katrine Amsler, mens en av låtene er gjort ut fra en tradisjonell melodi.

Musikken ligger helt i ytterkanten av hva man kan kalle konvensjonell jazz. Her er det, etter min mening, mye rock ala Roxy Music, King Crimson, Yes og kunstrock, uten at det skal ta fra Hällkvist æren for å ha levert et ærlig og fint album, med de ideer han har hatt for denne innspillingen. Han omgir seg med musikere som har vært innom både Pink Floyd, King Crimson og Japan, og det hele er kompakt og spennende.

Personlig føler jeg ikke at jeg helt klarer å komme inn i den musikken Hällkvist formidler, men det kan selvsagt ha mest å gjøre med meg, og ikke musikken denne svært kompetente gjengen fremfører.

Men jeg synes det er spennende. Hällkvist er en utmerket gitarist, og hans komposisjoner er i stor grad nærmest komplette. Spesielt synes jeg det er spennende i de partiene hvor ordløs sang kommer inn, som i ene øyeblikket kan høres samisk ut, mens det i neste høres japansk ut.

Dette er en plate man ikke kommer innenfor huden på ved kun en gjennomspilling. Dette er musikk som vokser og vokser for hver gjennomspilling, og nye ting åpner seg etter hvert som man går inn i de enkelte låtene.

En ytterst interessant innspilling i grenselandet mellom kunstrock og jazz, som jeg anbefaler leserne til å gå inn i. Det er en spennende reise, som hele tiden gir deg nye innfallsvinkler og landskaper.

Jan Granlie

Samuel Hällkvist (g, prog, div), Pat Mastelotto (elec, dr), Qarin Wickström (v, keys), Guy Pratt (b), Stefan Pasborg (dr), Richard Barbieri (keys, synth, prog), Moccas (v), Yazz Ahmed (tp), Denys Baptiste (s), Yukiko Tanguchi (v)