Pianisten Huw Warren, har lenge vært en av de mest allsidige pianistene på de britiske øyer. Han er en strålende komponist, improvisator og bandleder, i tillegg til en fremragende akkompagnatør. Spesielt la mange merke til hans samarbeid med vokalisten June Tabor, som pågikk over en ti-årsperiode. Nå har han valgt nok en særpreget og utmerket vokalist å samarbeide med. Han og den irske vokalisten Sue Rynhart bestemte seg for å jobbe sammen etter å ha møttes på Galway Jazz Festival. Rynhart har en stemme av det usedvanlig «rene» og deilige slaget. Og hennes irske bakgrunn kommer godt til syne i komposisjonene de fremfører på denne utgivelsen. Og sammen med bassisten Dan Bodwell skaper de en usigelig vakker stemning i disse åtte låtene, hvorav de fleste er gjort av Rynhart, et par er tradisjonelle, og arrangementene har Warren hatt en lang finger med i.
Sue Rynhart debuterte med utgivelsen Crossing (Songs for Voice & Double Bass) sammen med Dan Bodwell i 2014. Platen ble nominert til «Best Jazz Album» i Irish Times Ticket Awards. Og etter den gangen har det gått bare en vei for den utmerkede vokalisten. Hun har spilt på en rekke jazzfestivaler på de britiske øyer, og nå er tiden virkelig moden for at hun skal komme seg over på det europeiske fastlandet, og glede flere enn sine landsmenn med musikken.
Dette er første gang jeg hører henne. Men jeg hadde en forutanelse på at dette var en fin utgivelse, da jeg så at hun samarbeidet med Huw Warren. Og hele vein er dette usigelig vakker musikk med en fot solid plantet i den irske tradisjonen og en plantet i jazzen. Hennes vokal er mild og lys, og det er sjelden hun virkelig «kliner til». Og det er noe med disse irske vokalistene som har en ørliten vibrato i stemmen som hele tiden kiler meg på innsiden av hode, hjerte og sjel, og som gjør at jeg forelsker meg i musikken. Man kan høre litt av det samme i vokalen til for eksempel salige Sinead O’Connor innenfor rocken, eller flere andre, kvinnelige vokalister, som beveger seg inn i den irske folkemusikken.
Warrens er en mester i å kompe vokalister som beveger seg nær folkemusikken fra hans hjemtrakter. Hør bare på hans samarbeid med June Tabor på ECM-utgivelsen Quercus fra 2013, som er en av de beste platene i skjæringspunktet mellom jazz- og folkemusikk jeg noen gang har hørt. Han har en egen evne til å gjøre vokalen «større» på en måte, nesten som Steve Dobrogosz på Radka Toneffs utsøkte Fairytales-utgivelse.
Og med bassen til Bodwell som en «skygge» i bakgrunnen, skapes det strålende musikk. De komposisjonene som er gjort av Rynhart kan gå rett inn i den irske sangboken, og hennes vokale fremføringer bør bli presentert for hele verden. Spesielt i den skremmende tiden vi nå lever i, vil den musikken vi får servert på denne utgivelsen være med på å mildne krigshisserne både i Sambandsstatene, Russland og i Israel.
Fra start, med den tradisjonelle «Cowlands» og til de avrunder med den like tradisjonelle «Long Years Ago», er dette musikk som skulle vært skrevet ut på blå resept av fastlegen. Her senkes automatisk skuldrene. Det dårlige været på utsiden av skrivestua blir ikke lagt merke til, og kroppen varmes hele veien fra hode, skulder, kne til tå. Og hadde jeg ikke stående en Guinness i kjøleskapet?
En stor overraskelse fra tre utmerkede musikere, og en nydelig plate! Takk!
Jan Granlie
Sue Rynhart (vocals, guitar), Huw Warren (piano), Dan Bodwell (double bass)
