Så har man bare fått tid til å vaske festivalhabitten fra Kongsberg jazzfestival og/eller Førdefestivalen, før man igjen skal «ut på vegen» litt lenger nord i landet, til storebroren i det norske jazzfestival-landskapet, Molde. Denne litt merkelige byen som ligger «plantet» ved Romsdalsfjorden, som vi håper vil bade i sol i uke 29.
Vi har vært spente på hva Moldejazz ville komme opp med av spennende program i år, siden de har alliert seg med ny bookingsjef, som kommer fra en tidligere jobb innenfor musikklivet i Sverige. Ville han endre festivalen til det bedre, eller ville han følge i fotsporene til de som de senere årene har satt sammen festivalprogrammet?
Moldejazz har hatt et lite problem de senere årene. De har blitt mer og mer en «folkefest», med en rekke kommersielle artister på lista. Særlig etter at de begynte å bruke Alexandraparken som konsertscene ved siden av de «store» artistene på utescene på Romsdalsmuseet.
Artist i Reseidence
I mange år har Moldejazz operert med en gjestende musiker, som fikk muligheten til å få «utfolde» seg med en rekke konserter. I år falt valget på den amerikanske gitaristen Bill Frisell (bildet), som er et godt, men ikke veldig overraskende valg. Han skal i løpet av uka gjøre sju konserter i byen. Først med sin trio, Michael Gibbs, TrondheimSolistene & Luftforsvarets musikkorps, før det går slag i slag med trioen + saksofonisten Immanuel Wilkins, Bill Frisell FIVE, Bill Frisell FOUR, duo med trommeslageren Gard Nilssen, duo med bassisten Arild Andersen, før han avrunder med et samarbeid med Trondheim Jazzorkester.
Alt det andre vi vil få med oss
Her er det bare å gå ut «i hundre», og salt peanuts* starter mandagen med Gard Nilssen Acouustic Unity som, de senere årene har besøkt så godt som alle de viktige jazzfestivalene rundt om i Europa. Og deretter er det bare «å forlate denne verden og gå inn i festivalbobla» som denne festivalen alltid er.
For den som ennå ikke helt har bestemt seg for om det er verdt å ta turen til «rosenes by», kan vi friste med vår personlige «lysløype» gjennom uka.
På mandagen skal vi også ha med oss Trondheim Jazzorkester sammen med de unge musikerne i I Like To Sleep, bassisten Christian McBride Quintet og, ikke minst, utmerkede Bobo Stenson Trio. Og selvsagt må man få med seg Frisell med det (nesten) usannsynlige samarbeidet med TrondheimSolistene & Luftforsvarets musikkorps.
Tirsdagen starter vi, muligens, med det nye stjerneskuddet i norsk jazz, trommeslageren Veslemøy Narvesen på duo med keyboardisten Anne Ueland. Men konserten er klokken 11:00 oppe på «legendariske» Varden, så det spørs om kroppen er i stand til utstrakt friluftsliv såpass tidlig på dagen etter mandagens lange dag.
Det er ikke usannsynlig at vi vil møte opp for å høre saksofonisten Martin Myhre Olsen sammen med vokalisten Rohey Taalah, Jacob Callier pluss Frisell med Immanuel Wilkins. Men det er definitivt at vi skal ha med oss ett av de store navnene på den internasjonale jazzscenen i dag, bandet Irreversible Entanglements, hvor blant annet bassisten Luke Stewart inngår.
Så er vi over på onsdag, og halvveis i festivaluka. Onsdagene i Molde pleier vi å ta et lite «hvileskjær», men det spørs om det blir mulighet for det i år. For også denne dagen går det slag i slag. Først med utmerkede Trondheim Voices & Asle Karstad og deres verk «Bedrock», før vi må haste oss gjennom byen for å få med finalen i Jazzintro. Vi anbefaler også duoen Ola Kvernberg og Stian Carstensen, som skal gjøre en «ønskekonsert», Bill Frisell FIVE, finalebandet i jazzintro og, kanskje, kirkekonsert med Steinar Raknes og Alexandra Archetti. Vi er ikke helt sikre på hva vi skal velge etter dette, siden duoen Knower har avlyst sine besøk i Skandinavia på grunn av sykdom, og hva som kommer inn på programmet som erstatning, vet vi i skrivende stund ikke.
Torsdagen er her, og vi vet at vi kommer til å føle at trettheten kommer snikende. Men salt peanuts* gir seg ikke uten kamp! Derfor starter vi dagen med Bill Frisell FOUR ved lunsjtider, før vi går videre med den nederlandske vokalkunstneren Jaap Blonk, Frisell på duo med Gard Nilssen og pianisten Tigran Hamasyan, før vi avslutter kvelden med hysteriske Andreas Røysum Ensemble, et band vi aldri går glipp av!
Fredag er det opp «før fugla har fisi», for klokken 07:00 er det duket for den trdisjonelle Break of Day in Molde-konserten i Reknesparken. I år er jobben gitt til de unge musikerne i Masåva, et spennende, relativt nytt, norsk band, vi gjerne åpner dagen med. Litt senere på dagen gjør Andreas Røysum Ensemble barnekonsert, som man bør få med seg, før vi får tubaisten Daniel Herskedal på duo med saksofonisten Marius Neset, Marthe Lea Band, Frisell på duo med Arild Andersen, før vi kan avslutte dagen med det nye «stjerneskuddet» Nubya Garcia.
Nå begynner det virkelig å slite på kroppen. Lørdag formiddag går festivalpublikum rundt i Storgata som zoombier, som ser tomt foran seg, og selv de beste venner kan lett overses. Men musikk skal vi høre. Og vi starter med urpremiere og feiring av den legendariske trommeslageren Paolo Vinaccia i et flunkende nytt prosjekt. Etter det anbefaler vi vokalisten Gabriella Garrubo Trio sitt brasilianske program, før vi anbefaler I Like To Sleep sammen med Landslinja for jazz ved Molde videregående skole og Bill Frisell i møte med Trondheim jazzorkester, før man kan lande med en viss stil sammen med den nye trioen Nothing Personal. Den perfekte og nedtonede avslutning på ei hektisk uke.
Om vi vil skrive om alle disse konsertene i løpet av uka, gjenstår å se. Men vi skal gjøre vårt beste for å gi leserne en viss oversikt over hva som har vært å høre av kreativ musikk i Molde i uke 29. Vurderer du fremdeles om du skal ta turen til Molde, så sjekk ut hele programmet på moldejazz.no. Så ses vi kanskje i Storgata.
Tekst: Jan Granlie
