Det er bare såvidt trykksverten har tørket på meldingen om at Wallace Roney og pére Ellis Marsalis døde av komplikasjoner fra Covid-19-smitte. Og så kommer meldingen om at enda en jazzmusiker har lidd samme skjebne.

Gitaristen John Paul «Bucky» Pizzarelli døde i går, onsdag 1. april, av samme årsak. Pizzarelli hadde så vidt fylt 94 år den 9. januar i år. Han ble født i 1926 i New Jersey, der han også døde i går.  Kallenavnet «Bucky» fikk han tidlig av sin far, og dette ble det navnet de aller fleste kjente ham som. Kanskje mest kjent for sitt spill som rytmegitarist, har han «spilt med, om ikke alle, så de fleste», som det gjerne heter.

En av Pizzarelliss siste plater han var med på var med gitaristen Stanley Jordan og albumet «Friends» i 2011. Den gangen sa Jordan at «Bucky Pizzarelli er et ikon i jazen. Jeg spiller jazzgitar, men [han] er en av skaperne av sjangeren. Jeg hører så mye historie i hans spill, men med en tone som alltid er ny og frisk».

Som studiomusiker spilte han blant annet på Ray Charles’ «Georgia on My Mind», og han deltok også på Paul McCartneys «Kisses on the Bottom» fra 2012.

I flere av sine siste årene spilte Pizzarelli også mye med sine sønner, bassisten Martin Pizzarelli og gitaristen John Pizzarelli. Han spilte gitar lenge, selv etter at han fikk slag rett etter at han hadde passert 90 år.

Hvil i fred.

Tekst: Johan Hauknes
Foto: https://jerseyartsfeatures.com, John Pizzarelli til venstre, Bucky Pizzarelli til høyre