På kvelden lørdag 21. februar 2015 døde trompeteren Clark Terry 94 år gammel.

Født i 1920 og oppvokst i St Louis, Missouri fattet hn tidlig interesse for jazzmusikk. Allerede som tenåring viste han seg fram lokalt i St. Louis og var en insirasjon som 16-åring for en seks år yngre tannlegesønn fra bydelen på østsiden av elva. Miles Davis framhevet i sin selvbiografi Clark Terry som ikke bare en inspirasjon for trompetspill, men også for hva det betydde å være hip og cool.

Clark Terrys syttiårige liv som musiker er langt og mangefasettert, fra hans tid med Charlie Barnet etter andre verdenskrig, med Duke Ellington og Count Basie, og som musiker under eget navn. Han har vært den del av den eksklusive eliten av amerikanske jazzmusikere som vokste fram etter bebop-revolusjonen i 1945. Som mange av sine samtidige har han sine røtter som profesjonell jazzmusiker i R&B-band på slutten av 1940-tallet. Som John Coltrane spilte han bl.a. med Eddie «Cleanhead» Vinson.

Clark Terry sovnet stille inn på et hospice – der han bl lagt inn tidligere i måneden – omgitt av venner og familie, melder hans enke Gwen Terry. Hun skriver;

«Our beloved Clark Terry has joined the big band in heaven where he’ll be singing and playing with the angels. He left us peacefully, surrounded by his family, students and friends. Clark has known and played with so many amazing people in his life. He has found great joy in his friendships and his greatest passion was spending time with his students. We will miss him every minute of every day, but he will live on through the beautiful music and positivity that he gave to the world. Clark will live in our hearts forever. With all my love, Gwen Terry.»

Det er en av de store som nå har forlatt oss.

Tekst: Johan Hauknes