TEDANS, BERGEN 8. MARS 2025: Det er den internasjonale kvinnedagen, og salt peanuts* sin utsendte på Vestlandet, valgte å ta toget «ned te bydn», Bergen, og den utmerkede konsertserien Tedans på Østre, midt i byens sentrum.

På en slik dag, skal man jo hylle kvinnedelen av befolkningen. Derfor var det kanskje litt politisk ukorrekt å servere kun en kvinnelig musiker, mens man kunne by på tre mannlige. En soloavdeling og en trio. Men man lot kveldens kvinnelige musiker åpne festen og feiringen. Og de «reddet» seg inn med at det var 8. mars-fest i hele huset etter de to konsertene.

Astrid Garmo er fiolinist og kommer fra Garmo, ei lita bygd øst i Lom kommune i Gudbrandsdalen – ei bygd med sterk folkemusikk- og feletradisjon. Garmo har solid bakgrunn og virke i tradisjoner fra Hallingdal, Telemark og Valdres, men jobber også med improvisasjonsmusikk og utforskende måter å bruke instrumentene sine på. Hun spiller mye solo og til dans, men er også å høre i mange forskjellige prosjekter. Den som følger arrangementene til Motvind kulturlag vil for eksempel huske at hun spilte med Hans Kjorstad sitt Dålågjel på Motvinds festival i Middelalderskogen i Rollag i 2022, og hun er å høre i mange forskjellige prosjekter, som for eksempel bandet Pumpegris, som har fått en del oppmerksomhet den senere tiden. Hun kom med platen Sjugurd på selskapet ta:lik i 2024, og er en av våre «nye» utmerkede folkemusikere.

Det var hun som fikk åpne kvelden på Østre. Hun plasserte seg midt på gulvet med sin «flatfele» og hardingfele. Vi fikk servert en rekke låter både fra hjemtraktene øverst i Gudbrandsdalen, der dalen deler seg med en arm opp mot høgfjellet og Dovrefjell og en mot Rauma. Garmo befinner seg i «armen» mot Rauma, men om folkemjusikken herfra er synlig annerledes enn den fra resten av det øvre dalføret vet jeg egentlig ikke. Men den musikken vi fikk herfra, ble fremført på «flatfela». Det fører til at musikken blir litt «enklere» enn den som framføres på hardingfele, på grunn av alle undertonene og det «sprelske» lydbildet undertonene skaper. Derfor ble det en fin kontrast til musikken fra øvre deler av Gudbrandsdalen, da hun hele tiden vekslet mellom «flatfela» og hardingfela, hvor vi fikk låter fra Telemark og Hallingdal. I tillegg framførte hun en tragisk låt vokalt, som ble en fin mellomting mellom de to uttrykkene.

Garmo serverte et sjarmerende sett, som publikum, de fleste tilhengere av den frittgående improvisasjonsmusikken, satte stor pris på. Og det å servere dønn ærlig folkemusikk framført uten noen fiksfakserier og på en utmerket måte, sammen med relativt frittgående improvisasjonsmusikk, tror jeg er en vinn-vinn-situasjon for både musikere og publikum. Man lærer av begge uttrykksformene, samtidig som at noen i publikum vil få åpnet øynene for nye uttrykksformer. Og denne kvelden kunne by på både fin, rå, lyrisk og deilig felemusikk, før de slapp løs de tre, frittgående musikerne, for et helt annerledes sett.

Et spennende norsk/nederlandsk/amerikansk frijazzmøte
Den norske bassisten Christian Meaas Svendsen har invitert med seg den Berlin-bosatte saksofonisten Tobias Delius og den amerikanske trommeslageren Randy Peterson til en liten turné i Skandinavia.

Dette er tre musikere som er litt av en godbit hver for seg, og som sammen kanskje er noe av det hotteste vi får oppleve i 2025. Og denne sammensetningen var årsaken til at undertegnede satte seg på VY-ekspressen fra Voss til Bergen denne lørdagen.

Å se de tre musikerne på scenen, blir en opplevelse i seg selv. Til venstre sitter trommeslageren Randy Peterson ved sitt trommesett, og i utseendet kan han ligne litt på den norske komikeren og tekstforfatteren Dagfinn Nordbø, og spillet syntes jeg lå tett på det vi har hørt fra danske Kresten Osgood de senere årene. I midten står Meaas Svendsen med et belte med bass-buer, nesten som et revolverbelte, og det er han, jeg føler, styrer mye av det de tre foretar seg. På høyre flanke står saksofonisten og klarinettisten Tobias Delius, som en eldre versjon av bergenssaksofonisten Aksel Røed (slik han muligens vil se ut om en del år).

Tobias Delius er en internasjonal saksofonist som nå er bosatt i Berlin, som er født i Oxford med tysk mor og argentinsk far. Han studerte og levde i Nederland i mange år, og er en viktig stemme blant annet i det utmerkede ICP Orchestra i Amsterdam.

Randy Peterson er en av de mest undervurderte trommeslagerne i dagens jazz. Han besitter en teknikk og spillestil som mangler sidestykke. Han har vært å høre med musikere og prosjekter som Dave Ballou Quartet og en rekke band ledet av fiolinisten Joe Maneri – både på trio, kvartett, kvintett og Maneri Ensemble.

Christian Meaas Svendsen har de siste årene etablert seg som en vital musiker på den norske scenen av fri improvisert musikk, frijazz og samtidsmusikk. Han har flyttet fra Kongsberg og Oslo til Rosendal i Kvinnherrad kommune helt ytterst i Hardangerfjorden, hvor han blant annet har startet sin egen improvisasjonsfestival, og er en tusenkunstner på instrumentet og en ettertraktet ensemblemusiker.

I pressemeldingen for denne begivenheten, skriver arrangørene at «musikerne har en solid forankring i både europeisk og amerikansk jazz- og improvisasjonsmusikk, men beveger seg med en elastisitet som gir dem anledning til å ta musikken langt utenfor enhver sementert tradisjon eller etablert sjanger. Innenfor et fleksibelt rytmisk og åpent melodisk rammeverk lar de det stadig skiftende øyeblikket, sin egen intuisjon, sine egne musikalske referanser og en felles tillit til hverandre føre musikken videre inn i ukjent territorium. Dette er musikk som er skreddersydd for nu-et, der musikerne balanserer på en stram line uten noen form for sikkerhetsnett».

De startet litt «prøvende» og relativt fritt. Men i de tre sekvensene vi fikk denne kvelden, utviklet improvisasjonene seg til tett og energisk jazz med alle seks føttene i den man kalte «frijazz» på 1970- og 80-tallet, men som i dag virker adskillig mer konvensjonelt. De tre er på en «yo-yo»-turné i Nord-Europa, og før de besøkte Bergen har de fått spilt nok sammen til at musikken hadde «satt seg» fint.

Tobias Delius er en utmerket saksofonist og klarinettist, med krafig og «voksen» tone i begge horna. Han har et utmerket og kreativt uttrykk, og innimellom følte jeg han tok oss med inn i den nederlandskae ICP-konseptet, hvor Fluxus-kunsten ligger langt framme. Meaas Svendsen fulgte Delius på en utmerket måte. Hans bass-spill er lyttende og han er helt framme på tuppa for å piske musikken framover, der det er behov for det, og han holder seg fint i bakgrunnen, der det er behov for det. Trommeslager Peterson, blir regnet som en slags hemmelighet i jazzen – i alle fall her i Nord-Europa. Men det bør ikke vare lenge etter den turneen han nå er med på. Spillet hans er åpent og kommenterende. Og der det kreves, er han frampå med solide «breaks» og «meldinger» til de andre musikerne. Og sammenligningen med danske Osgood føles nær gjennom hele settet.

Og sammen ga de tre oss en utmerket forestilling, som bør bygge opp til et videre samarbeid mellom de tre musikerne. Hele settet varierte fra det «frie» til de mer planlagte sekvensene, hvor alle tre var ytterst konsentrerte og «på plass» for å gi en relativt godt besøkt klubb, valuta for pengene og en hyggelig konsert.

Som nevnt over, så er jeg overbevist om at det å koble utmerket folkemusikk med fritt improvisert jazz, en idé flere klubber kan ta lærdom av. Da kan man nå publikum fra begge leire, som kan bli inspirerte og lære seg å sette pris på begge musikktyper. Og siden folkemusikk og frijazz har mye improvisasjon i seg, så er mulighetene for at disse musikkformene finner hverandre, relativt stor.

En fin tidlig kveld på Tedans (det ble servert gratis, grønn te, denne kvelden) på Østre. Så håper jeg det ikke vil gå over ett åår til neste gang jeg setter meg på toget på Voss for å komme meg til «bydn» og spennende og kreativ musikk, som man svært ofte får mulighet til å høre på Tedans.

Tekst og foto: Jan Granlie

Astrid Garmo

Tobias Delius

Christian Meaas Svendsen

Randy Peterson