TAMPERE JAZZ HAPPENING, SØNDAG 3. NOVEMBER 2024, DAG 4: Så kastet vi oss ut i fjerde og siste dag av årets Tampere Jazz Happening. Hvordan det har gått med ishockeykampene aner jeg ikke, og været var heller ikke akkurat på jazzens side denne siste dagen.
Uhyre høy kvalitet fra Grenland
I dag startet festivalen på aller beste måte, i alle fall for salt peanuts* sin utsendte, med den norske trioen Bushman‘s Revenge (hovedbildet). Siden siste plateutgivelse, All The Better for Seeing You på Is It Jazz? Records, har de fått ny bassist i Tor Egil Kreken, som på nesten skremmende kort tid har glidd inn som en helt naturlig del av trioen. Ellers er det Even Helte Hermansen som spiller gitarer og komponerer musikken for trioen, og Gard Nilssen som tar seg av trommespillet.
Det var i hovedsak låter fra deres seneste plate vi fikk høre. Og det ble en himmelsk reise i den nyere tidens kvalitetsrock, kombinert med utsøkt og energisk jazz. Hermansen er «kapteinen» på skuta, og styrer de andre med klare armbevegelser, og det er ikke en eneste kommando som passerer Nilssen og Kreken. De er hele tiden på hugget, og trioen fungerer mer som et trehodet troll, enn et band med tre musikere.
Da trioen spilte på Voss jazzklubb i vår, var dert første gangen Kreken var med. Med hans utmerkede el.bass-spill har «buskmennene» fått en ytterst sterk arvtager etter Rune Nergaard. Og med Gard Nilssen som anker, blir trøkket og drivet nesten usannsynlig. Han er på plass på mikrosekunder, og støtter og utfordrer Hermansen. Og med Kreken som venstreving er angrepet solid på plass. De beveger seg lett og naturlig gjennom store deler av gitarhistorien fra 1970-tallet og fram til i dag, som Hermansen inkorporerer i låtene, og flere ganger i løpet av settet tenkte jeg: Å, Rypdal, ja! Og der har vi litt Sonny Sharrock… James Blood Ulmer, kanskje?
Det var mange som fikk et nytt favorittband denne ettermiddagen. Så nå er det bare å smi mens jernet er varmt, og booke en solid Finlandsturné for trioen. En bedre opptur på en slapsete søndag, skal man lete lenge etter.
Etnisk 50-års jubileum
Kahil El’Zabar Ethnic Heritage Ensemble er et band som har vært der ute så lenge jeg har interessert meg for jazz, og det begynner å bli noen år. På den første utgaven av Tampere Jazz Happening, i 1982, hadde man syv moderne band på plakaten, hvorav ett var fra Frankrike og to fra USA. Og den det ble snakket mest om i ettertid var Ethnic Heritage Ensemble, som tok med finnene ett godt stykke inn i framtiden.
Nå var bandet tilbake på Tampere Jazz Happening som en del av sin omfattende jubileumsturné – 42 år etter siste gang de var i byen. Og bandet er ikke akkurat svekket i besetningen denne gangen. Med Kahil El’Zabar på trommer og perkusjon, Alex Harding på barytonsaksofon, Corey Wilkes på trompet og perkusjon, og Ismael Ali på cello tar de publikum med på en reise inn i den sjelfulle, spirituelle og moderne jazzen og verdensmusikken, hvor vi raskt kan ane røtter fra for eksempel Chicago-jazzen. Det er El’Zabar som leder an, og med Wilkes og Harding på hver sin ytterkant og med Ali ved siden av seremonimesteren i midten, blir vi raskt dratt med inn i musikken vi husker med bandet fra 1980- og 90-tallet. De befinner seg litt i nærheten av John Coltrane i hans siste periode, sammen med fru Alice Coltrane. Men jeg føler etter at vi fikk en fin åpning, at de ble gående litt på sparebluss. Det er som om musikerne har «en vanlig dag på kontoret», slik at interessen, i alle fall hos meg, dabber av etter 15 til 20 minutter. Men det var spennende å møte disse musikerne som har vært med på å dominere den amerikanske frijazzen i mange år.
Portugisisk avslutning
Så avsluttet festivalen med den portugisiske trioen Bode Wilson «Aether». Trioen består av saksofonisten og fløytisten João Pedro Brandão, bassisten Demian Cabaud og trommeslageren Marcos Cavaleiro. Dette var en gratiskonsert på Telakka, som først og fremst var ment på de frivillige medarbeiderne i festivalen, pluss en usedvanlig hyggelig gjeng med gjester.
Det å plassere et band som dette inn på en avslutnings-happening er en modig avgjørelse. For dette var omtrent så langt fra partymusikk det er mulig å komme. Men trioen leverte en aldeles strålende konsert, som alle de hardt arbeidende frivillige satt som på nåler for å få med seg. I hovedsak var det saksofonisten og fløytisten Brandão som førte «ordet», men hele veien med ytterst god og kreativ assistanse av de to andre. Cabaud er en god bassist og Cavaleiro leverte trommespill som passert perfekt til de relativt moderne, men melodiøse improvisasjonene og låtene.
Tekst og foto: Jan Granlie
Even Helte Hermansen
Tor Egil Kreken
Gard Nilssen
Kahil El’Zabar
Kahil El’Zabar Ethnic Heritage Ensemble
